TYHOLMEN - som den engang var
Med over 6000 følgere på Facebook, har gruppen «Tyholmen, Arendal» gledet mange med flotte bilder fra dagens Tyholmen. Men hvordan var livet på disse tre holmene før i tiden?
Minner fra en svunnen tid
Tyholmen består opprinnelig av tre av de sju holmene som Arendal er bygget på.
Den vestligste av de tre holmene, som het Tyholmen, har gitt strøket sitt navn, og var forholdsvis høy med steile fjellvegger mot syd og øst.
De to andre holmene var «Jens Gundersens holme», der den gamle tollboden holdt til, og den andre «Peder Thomassens holme», begrenset til strøket nord for det gamle teateret og bort mot Saga kino.
Samtlige hus på disse holmene hadde brygge mot sjøen og disse ble etterhvert utvidet slik at de ble forent og til slutt tok form av gater.
Private brygger.
Dengang var det mange private båtbrygger på Tyholmen. At de ble voktet med argusøyne er sikkert nok, for i 1717 klaget to bryggeeiere over at fremmede skippere la seg inntil deres brygger uten lov. Selveste stiftsamtmannen måtte mobiliseres for å få fastsatt at bryggeeierne skulle ha en halv eller en hel riksdaler, alt etter skipets størrelse og lengden av oppholdet.
Kirkene.
De kirkene byen har hatt siden den første ble oppført i 1670 har alle stått på Tyholmen. Helt fra begynnelsen av har navnet vaert Hellig Trefoldighets Kirke.
Den første hadde en takrytter som bar de to klokker. Den ble fjernet i 1714 og erstattet med et tråstenstårn som ble ført opp ved nordfløyen.
Det var også tårn for byens andre kirke, den som ble revet i 1836 og erstattet med den kirken vi hadde inntil 1888. Det viste seg forresten på et tidlig tidspunkt å vaere altfor liten og det var derfor at den ble erstattet med den kirken vi har nå.
Da den gamle kirken ble revet i 1832 ble gudstjenestene holdt i Joseph Hammers hus helt til den nye kirken sto ferdig. Grunnstenen til den kirken ble lagt av visekongen kronprins Oscar den 27. august 1833 og innvielsen foregikk i 1836.
På den dengang ubebyggede tomten ved Kittelsbukt som grenset opp til Norges Banks eiendom, lå omkring 1850 byens første badehus, og på slutten av 1700-tallet bygget skipsfører Johannes Ditlef Fürst «Arken». Her hadde han et veveri for fremstilling av ulltøy og tepper.
Arrest, hospital og skole.
Av andre offentlige bygninger på Tyholmen kan nevnes det gamle arresthuset. Det sto i bakken syd for den gamle kirken og var en av byens største kommunale bekymringer. Arresthuset eksisterte alt i 1725, og i 1743 klager underfogden bitterlig over det elendige huset. Rømning fra arresten forekom ikke så sjelden. Det hendt til og med at arrestanten kom seg vekk på vei til arresthuset og da fikk underfogden og to vektere hver en mulkt å betale til de fattige.
Det eldste hospitalet ble bygget i 1760-årene, og ble stående til 1830-årene.
Der lå også et tredje hus naer kirken, og det var skolehuset. Det hadde hage og gårdsrom, og her residerte fra 1709 og 20 år fremover en kordegn og kateket Falenkam.
Comediehuset.
I 1809 ble det dramatiske selskap stiftet og teateret innvidd i 1811. Annenhver onsdag ble det oppført et skuespill.
Denne bygningen var gammel. Omkring 1740 ble den brukt til privatbolig.
En tid var et også postkontor her, og omkring 1750 ble det innredet til gjestgiveri og biljardstue av en mann ved navn Rasmus Ørting.
På den tiden var huset beryktet og Ørting sies å ha vaert innkalt til forhør på grunn av det usedelige liv som førtes i hans hus.
Til slutt måtte han oppgi sitt bo og foruten dividenden fikk kreditorene «rett og adgang til hans person».
Det kan også nevnes at Audun Engh lanserte en ny ide under Arendalsuka. Han foreslo at man måtte se på ideen om å rekonstruere det gamle teateret som ble revet i 1952-53. Kulisser og annet utstyr er fremdeles intakte og kan bringes tilbake fra teatermuseet i Halden.
Prestebolig.
På tomten der hotell Phønix er, var prestens bolig. Det var privat eiendom til 1837 da den ble kjøpt av kommunen til prestebolig.
Ved teaterets sydside lå en brygge som antagelig helt fra Ørtings tid var overfartssted til Kolbjørnsvik og tilholdssted for fergeguttene.
Tyholmen besto også av mange private boliger, og på de neste sidene forteller en av tyholmengutta om hvordan oppveksten hans på Tyholmen preget livet hans.