Familie-eventyret i Tovdal vandrer videre
Også på dagens utstillingsåpning er kringla klar på Hillestad i Tovdal. Det som startet med smykker i 1965, har blitt et eventyr med mange historier.
– Jeg hadde flyttet ut, og det var ingen selvfølge at jeg skulle hjem til Tovdal, men i 1998 flyttet vi tilbake hit, forteller Barbro Hillestad mens hun sender velkomst-nikk til stadig nye besøkende som kommer inn bak de 113 år gamle tømmerveggene på Hillestad galleri denne grå septemberonsdagen.
Et eventyr
Det rigges til nok en høstutstilling – slik det også ble gjort her i 1985.
På hjemmesiden til familievirksomheten Hillestad, presenteres de ulike grunnpilarene som eventyr, for familien driver ikke bare med kunst.
Galleriet er et eventyr i skogen, Hillestad feriesenter Fosslaug er et eventyr ved elva, hyttefeltutvikling via Hillestadheia AS er et eventyr på heia, mens smykkene er et eventyr ikke i, men fra skogen.
Bak eventyret ligger det også mye hardt arbeid her oppe i den lange, tynne tarmen av en dal.
Hillestad galleri ligger vis-à-vis lille Tovdal kyrkje 15 kilometer ovenfor veikrysset på Dølemo.
Stiller ut sammen igjen
Også i 1985 var Scott Aanby blant utstillerne. Han har vaert tilbake med sine malerier, tresnitt og tegninger flere ganger. Denne gang sammen med Ingelin Haugland, akkurat slik han var for 11 år siden. Samme sted, samme tid på året.
– Når han skal ha utstilling, spør han meg. Ja, da har han galant «bydd meg opp til dans», sier hun.
Og selv om det egentlig ikke handler om dans, men om begges malerier og tegninger, kommer praten fort litt ut på viddene:
– Jeg er ikke god til å danse, sier han – og så havner de langt inn i en samtale om barndommens danseskole i Arendal.
Begge er derfra, nemlig. Han født i 1947, hun to år etter.
Ble innlandsgutt
Nå er de bare hun som bor kystnaert, mens han har bodd store deler av livet i Åmli – noe også oljemaleriene hans baerer preg av.
– Jeg vokste opp i Barbu bukt, men har nok egentlig alltid vaert en innlandsgutt. Folk spør om jeg ikke kan male Galtesund, men det går ikke.
– Jeg setter stor pris på Tarjei Vesaas sine mørke tekster fra indre Telemark. Også bildene mine er litt melankolske og innadvendte, sier Aanby.
På landskapsmalerier ser vi is, traer, gulaktige myrer og blåner. I tresnittene ser vi fort både ensomhet og mørke.
Badedamer
Ingelin Haugland har lysere farger i sine akrylmalerier. Ja, hun tegner også.
Men badedamene hun maler, er det mange som kjenner igjen. Det har blitt mange slike damer opp gjennom.
Og en del fugler – de ble populaere sist hun var her, og ifølge gallerist Barbro ble det solgt «tonnevis» av fugletrykk den gang.
– Jeg må ha en historie i hodet mitt. For eksempel prøver jeg å gjenskape stemningen av oppveksten på 1950-tallet. Da var det helt stille ute på sjøen, så stille at vi hørte stemmer langveis fra. Og det var alltid fint vaer ...
Laerere
Begge er pensjonerte laerere. De har jobbet i videregående skole, – men malt ved siden av i mange, mange år. Det har blitt mange utstillinger på begge to.
Ingelin Haugland har utdannelse fra Statens håndverks- og kunstindustriskole. Hun er også utdannet innen IKT digital bildebehandling og webdesign og har undervist i kunstfag og mediefag.
Scott Aanby er utdannet cand philol. ved Universitetet i Bergen. Han har vaert tegner for det årlige utgaven av Jol i Åmli fra 1984 til 2015, i tillegg til å illustrere bøker og diktsamling. Litteratur har alltid vaert viktig for ham.
Stas med åpninger
Men nå er de altså klare for å vise bilder her oppe i dalen der verkene skal henge fra denne lørdagen og nesten ut oktober.
De får ikke fullrost Barbro Hillestad nok. Hit har mange anerkjente kunstnere blitt invitert. Mange av landets beste kunsthåndverkere, malere og grafikere.
Ingelin: – Her får man alltid en enestående mottakelse, dette er en fantastisk plass.
Scott: – Og så er det ofte så fine åpninger – fine ord, musikalsk innslag, en fin ramme rundt. Hun er en flink gallerist.
I 1985 underholdt han her med sang. Denne gang er det konsert med det tyske blåseensemble QuerBlech som spiller både klassisk og moderne musikk.
Kringla
Og nettopp tyskere er det mange av her. Bare mens vi prater, kommer det mange.
– De har gjerne ferie på denne tiden av året. Så da må jeg prøve å få sagt noen gloser på tysk, da, sier Barbro og spretter opp for å selge kringle.
– Ja, kringla har vi hatt i mange år. Det er kjekt å ha ei flink mor, Borghild, på 82 som baker, smiler hun og legger til at hennes søsken Inga og Gunnar har fått god opplaering i kringlebakerkunsten slik at de kan vikariere.
Far Eivind som sammen med Borghild startet eventyret, ble borte for få år siden, men mange av hans kreative sprell står igjen – godt synlig på utsiden med leketårn, sklier, hemmelige ganger, kunststi, blomsterkasser og mye annet som han fant på.
Smykkene
Gården fra 1811 drives nå av sjette generasjon. Virksomheten som skulle bli første steg mot en ny tid, startet i 1965.
Da begynte Borghild og Eivind Hillestad å lage smykker.
Her lages reproduksjoner av tradisjonsrike bunadssøljer. Flere norske kunstnere står bak designsmykkene.
Hvert år blir det utviklet nye design som støpes i sølv, tinn og bronse.
Inga Hillestad driver denne arven videre. Nytt og moderne produksjonslokale sto klar i 1996. Smykkene selges over hele landet, samt til Sverige og USA.
Glassfiberstøing
I 1971 etablerte Eivind så Hillestad plast AS sammen med Hans Knudsen og Olav Lauvdal. I det tidligere sauefjøset under dagens galleri støpte de kajakker og kanoer i glassfiber. Ja, og noen få Olaprammer, da.
– Jeg var med pappa og kjøpte de først som ble støpt, kommenterer Ingelin Haugland.
Familien drev nemlig Nidelv camping i Arendal.
– Og jeg kjøpte den siste kanoen, kommer det kjapt fra Scott Aanby.
Barbro Hillestad var en av de ivrige brukerne av de såkalte Scout-kajakkene, noe som førte henne helt til i VM i elvepadling i Wales.
Hytter og skiløyper
Bror Gunnar har de siste årene styrt mye med utvikling av Hillestadheia – et stort hytteområde med tilhørende turstier og flere mil med skiløyper. Det er planlagt 400 tomter. 130 er tilrettelagt, 90 solgt og 70 bebygd.
Nå er de i gang med et nytt felt på 23 tomter der oppe høyt over Hillestad-gården. Det hele ble etablert i forbindelse med SNU Åmli-prosjektet i 2005.
Når Gunnar skal ha sin trimtur, fyker han rett opp heia bak galleriet – opp til hyttefeltet for å sjekke at ting ser greit ut.
Han kan også finne på å fyke ovenom toppen Lindeknuten.
Familiebedrift
Familien bor tett og jobber tett.
Barbro er i tillegg til å vaere gallerist, ansvarlig for utleie av «bassenghyttene» nede ved Tveitevannet, seks luksushytter som ble bygget i 1999 via selskapet Hillestad feriesenter Fosslaug.
Der er det naer 8.000 gjestedøgn i året. Også private hytter på heia leies ut via henne.
Dette selskapet er også hovedeier i Broste Copenhagen som har naer 40 årsverk i Danmark. Broste utvikler og selger gaveartikler til 2.800 butikker i 45 land.
Omsetningen
I galleribygget er det salg av kaffe og kake, samt utsalg av mange ulike produkter – både fra kunsthåndverkere og produkter Hillestad har agentur på.
I underetasjen finnes Kramløa der man trår inn i en hypermoderne butikk med utstillinger som like gjerne kunne vaert på Oslo vest.
På Hillestad holdes også arrangementer, selskaper og konferanser. Så familiebedriften har mange bein å stå på.
Omsetningen er til sammen 175 millioner kroner – og de har 46 årsverk hvorav seks i hjembygda.
Vil ta bilturen tilbake
Men denne helgen er det galleriet som er i fokus. Galleriet har i alle år hatt utstilling vår, sommer, høst og før jul.
– Men de siste årene har vi også hatt gjesteutstillere rundt vinterferie og påske for nå er det veldig mange hyttefolk oppe her, og de er veldig flinke til å komme innom, sier Barbro.
Fra 1985 og utover var det oppe i 25.000 besøkende i galleriet hvert år. Nå er antallet 13.000-15.000.
– Før kom det flere på kortere tid, nå er det mer jevn trafikk hele året, sier hun.
Scott Aanby sier at han og kona liker å ta seg en søndagstur og kjøpe kaffe her. Slik gjorde folk kanskje mer av før? – Det er kanskje litt slik at folk tenker at «der har vi vaert» – også finner de på andre ting. Men her er det stadig noe nytt, sier Barbro Hillestad.
Et slagord hun brenner for, er tur og kultur. Hun håper folk vil kjøre biltur, gå tur i naturen og også få med seg kultur.
– Vi må nok prøve å «ta bilturen tilbake», sier hun.