Syv pasienter fikk erstatning etter feiloperasjoner
Pasientene ble tilkjent 2,1 millioner kroner etter at de ble utsatt for operasjoner som ikke var nødvendige.
Det er Norsk pasientskadeerstatning som har foretatt en opptelling av alle pasienter som har fått erstatning etter å ha blitt operert uten at det var nødvendig og riktig med slik behandling.
Her er noen av eksemplene fra helsevesenet i Norge de siste fem årene:
En kvinne som feilaktig fikk fjernet eggstokkene, mistet muligheten til å få egne barn.
En overvektig pasient som fikk fedmekirurgi uten godt nok grunnlag, mistet milten på grunn av komplikasjoner.
En mann fikk fjernet en menisk, som førte til smerter og redusert bøyeevne. Han skulle ikke vaert operert.
140 millioner i erstatning
Dette er eksempler på saker som Norsk pasientskadeerstatning (NPE) har behandlet og utbetalt erstatning i. Totalt har NPE de siste fem årene utbetalt naer 140 millioner kroner i erstatninger i 355 saker.
Og i Aust-Agder dreier det seg altså om sju pasienter som til sammen har fått utbetalt 2,1 millioner kroner i erstatning.
– Kirurgi er i mange tilfeller en viktig og helt nødvendig del av god pasientbehandling. Men det må alltid gjøres en grundig vurdering av om kirurgi er den riktige behandlingen å tilby pasienten. I NPE ser vi eksempler på tilfeller der pasienter har blitt operert uten at det var riktig å tilby operasjon, og vi ser også eksempler på operasjoner som er mer omfattende enn det var grunnlag for, sier direktør Rolf Gunnar Jørstad i en pressemelding, og utdyper;
– Vi ser i sakene vi behandler eksempler på operasjoner som ikke burde vaert gjennomført fordi kirurgi ikke var den beste behandlingsløsningen for pasienten. Vi ser operasjoner som ikke skulle blitt gjort fordi den øvrige helsesituasjonen til pasienten tilsier at det er for stor risiko knyttet til operasjonen,
Helsetjeneste og ortopedisk
NPE har i perioden 2013–2017 gitt medhold i totalt 355 saker på landsbasis, der det ikke var grunnlag for å operere pasienten. De aller fleste sakene gjelder behandling i offentlig helsetjeneste (314 saker). 56 prosent av sakene gjelder kvinner, 44 prosent gjelder menn.
De fleste sakene gjelder ortopedisk kirurgi (212 saker). Nest etter dette kommer saker som gjelder gastrokirurgi (32 saker) og kirurgi knyttet til kreft og svulster (18 saker).
Dødsfall
I mange av disse sakene ser NPE at pasientene får varige plager og men, og får mer smerter og ubehag fordi de ble operert. I flere tilfeller må pasientene få mer behandling og rehabilitering enn om de ikke hadde fått operasjonen, opplyses det i pressemeldingen.
I fire av de 355 sakene mener NPE at operasjonen førte til at pasienten døde.
– Konsekvensene av feiloperasjonen er i noen tilfeller svaert alvorlige. Grunnen til at vi har tilkjent erstatning i disse sakene er at skadene, hvis man ikke hadde operert på feil grunnlag, sannsynligvis ville vaert unngått, sier Jørstad.
Han peker på at i tillegg til den økonomiske og helsemessige belastningen for pasientene og de pårørende, fører unødvendige operasjoner til økte behandlingskostnader for helsetjenesten, fordi pasientene ofte trenger mer behandling etter feilen.
– Unødvendig kirurgi er én side av problemstillingen overbehandling, som både helsemyndighetene, helsetjenesten og for eksempel Legeforeningen er opptatt av. Det vi ser i sakene vi behandler gir mer kunnskap om når denne typen feil begås i helsetjenesten. Materialet er sånn sett egnet – både erfaringene i enkeltsaker og samlet – til laering, slik at det kan unngås at denne typen feil skjer igjen, avslutter han i pressemeldingen. ▶