Saltrød-ministeren som kjempet for panikklovene
På Stortinget henger et stort maleri av Gunnar Knudsen. I september i år er det 170 år siden han ble født på Saltrød gård ved Arendal. Lite ante nok foreldrene da, at sønnen deres med tiden skulle bli en av Norges lengst sittende statsministere.
Gunnar Knudsen (1848-1928) vokste opp på Saltrød. Faren, Christen Knudsen, var skipsreder og etablerte også et skipsverft på stedet. I 1855 flyttet familien til Frednes ved Porsgrunn, der faren fortsatte sin rederivirksomhet, mens Gunnar Knudsen gikk i skole.
Overtok rederi
Etter fullført artium i 1866, utdannet Gunnar Knudsen seg til ingeniør i Gøteborg, og videreutdannet seg i Kristiania og i Sunderland. I 1872 overtok han sammen med broren Jørgen Christian, farens rederi og skipsverft. Ti år senere overtok han Borgestad gård ved Skien, en eiendom han arvet som følge av sitt giftemål med Sofie Cappelen. I Skien ble han også fabrikkeier, ved å investere i Laugstol Bruk som produserte tremasse.
Hans politiske karriere på den nasjonale arena startet i 1891. Dette året ble han valgt inn på Stortinget for partiet Venstre. Ti år senere fikk han sin første statsrådspost, da han
på julaften i 1901 ble utnevnt til å sitte i statsrådsavdelingen i Stockholm. I de neste årene hadde han flere ministerposter i ulike regjeringer, og satt både i finansdepartementet og i landbruksdepartementet, før han i 1908 ble statsminister for første gang.
Konsesjonslovene
En av Gunnar Knudsens store kampsaker var innføring av de såkalte konsesjonslovene, også ofte kalt panikklovene. Utenlandsk eierskap av norske fosser og andre naturressurser, var et av de store politiske debattemaene etter unionsoppløsningen i 1905. På den ene siden ønsket en utenlandsk kapital velkommen. Vannkraft- og industriutbygging var kostbart, og Norge var på denne tiden et kapitalfattig land. På den andre siden ønsket en ikke at Norge skulle miste råderetten over en viktig naturressurs.
Startet el-verk
I 1906 eide utenlandske investorer over ¾ av alle fossene som til da var blitt utbygd. Samme år kom de første lovene som hadde til hensikt å begrense utenlandske oppkjøp av norske vassdrag. I Knudsens regjeringstid ble lovene utvidet. I 1909 ble vilkår om hjemfall, altså at fallrettighetene etter en tidsperiode i privat eie ble overført til staten, lagt inn i lovverket, og i 1917 ble utenlandske oppkjøp enda mer begrenset. Gunnar Knudsen var imidlertid ikke bare interessert i vannkraft som politiker.
I 1885 var han med å starte Norges første elektrisitetsverk, da Laugstol Bruk i Skien startet opp med produksjon av elektrisk kraft til abonnenter. Elektrisiteten kom fra vannkraft, der en utnyttet høydeforskjellen mellom Hjellevannet og Bryggevannet i Skien. Gunnar Knudsen ble også involvert i vannkraftutbygging og indus-