Holder hummertradisjonen ved like
Når startskuddet for årets hummerfiske går klokken åtte i dag, er søstrene Mariann og Anette Sivertsen ute med sine barn for å gi dem den samme opplevelsen av hummerfiske som de fikk av sin far.
– Det er jo tradisjon og kos. Pappa tok alltid oss med ut når vi var små, så det er helt naturlig at barna blir med, sier Mariann Sivertsen.
Mens flere av naboene på Skarestrand på Tromøy allerede lastet teinene i båtene, har de to søstrene ikke kommet så langt enda da vi besøkte dem søndag. De er dog nesten ferdig med å registrere seg som hummerfiskere. Det kravet er kommet for å få bedre oversikt over hvor mange som faktisk drar ut og jakter på havets kardinal.
Økt fiskepress
De første årene etter at de nye forvaltningsmålene kom i 2008, var det en positiv utvikling i hummerbestanden utenfor reservatene. Men de siste årene har bestanden tilsynelatende gått ned igjen, sammen med fangsttallene.
Havforskerne tror det har en sammenheng med et økt fritidsfiske etter hummeren. Derfor er reglene om registrering av alle som skal ut kommet.
Tråd som råtner
Nytt av året er også at en side av teina skal holdes sammen av en tråd som råtner opp etter to-tre måneder, for å unngå at teiner som mistes skal drive såkalt spøkelsesfiske i flere år etter tapet.
Årlig forsvinner rundt fem til ti prosent av teinene som kastes uti.
Viktig vern
På Skarestrand er det håp om at ikke så mye av teinene skal forsvinne, for de laster ikke båten full. Det handler tross alt mest om fiskeopplevelsen.
– Det er ikke så godt med hummer, sier Olai, mens Helene, Johanne og Katinka varierer i svarene mellom å ikke like hummer, til å gjerne spise det mange regner som det ypperste av skalldyr.
Mammaene deres, derimot, er svaert glad i hummeren, og håper på store fangster. De drømmer et hummerfiske av typen man opplevde for 90 år siden.
– Det hadde vaert trist om hummeren forsvant. Tenk å få en skikkelig svaer en på naermere meteren. Da kunne en vurdert å dele, spøker Mariann Sivertsen.