– Ekstremvaer forverres av arktisk oppvarming
Klimaendringenes effekt på ekstreme vaertyper er undervurdert, mener forsker Michael Mann.
Han er én av en rekke klimaforskere som undersøker hvordan rask oppvarming av Arktis påvirker vaeret lenger sør.
Etter hvert er han blitt overbevist om at det finnes en sammenheng – og at den bidrar til å forklare økningen av ekstreme vaertyper i Europa, Nord-Amerika og Asia.
– Situasjonen er trolig verre enn det dere leser i overskriftene i mediene, sa Mann under konferansen Ny-Ålesund Symposium på Svalbard for knappe to uker siden.
Oftere enn forventet
Bakgrunnen for påstanden er en rekke tilfeller av ekstremt vaer de siste 10-15 årene som har overrasket forskerne. Blant disse er hetebølgen i Europa i 2003, den store flommen i Pakistan i 2010, tørken i California i 2016 og de ekstreme hetebølgene i Skandinavia og flere andre steder på den nordlige halvkule i sommer.
Slike hendelser ser nå ut til å skje oftere enn forskerne ville forventet som følge av gradvis, menneskeskapt global oppvarming.
Én mulig forklaring er at oppvarmingen også påvirker vaeret på mer indirekte måter. I så fall er det snakk om mekanismer som ikke inngår i de store datamodellene som vanligvis brukes til å forutsi endringene i klimaet.
– Forskere kan bli så oppslukt av modellene våre at vi av og til mister perspektivet, erkjenner Mann overfor NTB.
Buktende belte
Det er lansert ulike teorier som potensielt kan bidra til å forklare en raskere utvikling i retning av mer ekstremt vaer. Flere av dem har å gjøre med oppvarmingen i Arktis, som går fortere enn andre steder på kloden.
Oppvarmingen i Arktis antas å påvirke polarfronten og den såkalte polare jetstrømmen. Fronten er et skille mellom kald og varm luft, og jetstrømmen er et belte av kraftig vind som ligger over fronten, høyt oppe i atmosfaeren.
Jetstrømmen strekker seg som et buktende belte rundt den nordlige halvkule. Vinden blåser fra vest til øst, og buktningene beveger seg som bølger i samme retning.
Disse bølgene har stor betydning for vaeret på den nordlige halvkule – ikke minst i Norge og resten av Nord-Europa.
Sommer og vinter
Den mest kjente av jetstrømteoriene går ut på at vind-beltet svekkes når temperaturforskjellen mellom Arktis og sørligere strøk blir mindre.
Når vinden svekkes, blir buktningene liggende lenger på samme sted. Også høytrykk og lavtrykk blir mer stillestående. Perioder med klarvaer eller nedbør kan dermed vare lenger.
– Denne mekanismen er mest relevant for vaerfenomener om vinteren, sier Mann, som er professor ved Pennsylvania State University i USA.
Selv har han jobbet med en alternativ teori som handler
om en lignende tendens om sommeren. Han har bidratt til å finne et temperatur-mønster som ofte opptrer samtidig med stillestående bølger i jetstrømmen.
Hete, tørke og flom
Både temperaturmålinger og klimamodeller tyder på at dette mønsteret gradvis er blitt vanligere. Årsaken ser ut til å vaere menneskeskapte klimaendringer, saerlig i Arktis.
Mens stillestående høytrykk om vinteren kan utløse sprengkulde, kan samme fenomen om sommeren føre til langvarig hete og tørke. Et stillestående lavtrykk kan gi nedbørsrekorder og flom.
Mann mener vi har sett en rekke eksempler på denne tendensen det siste tiåret – blant annet i sommer.
– Det er derfor vi får disse tilfellene av unormalt vaer, som vi ikke tidligere har sett, på samme tid over hele den nordlige halvkule.
Mens en del forskere fortsatt er skeptiske til jetstrøm-teoriene, er Mann overbevist om at utviklingen i Arktis er viktig for å forstå ekstremt vaer lenger sør.
Hvis sammenhengen er reell, kan sommere som den i år bli langt vanligere enn forskerne så langt har forventet. (©NTB)