ARENDAL: Konsert med fire saksofoner
Saksofonkvartett. Dette er et ord som smaker rart, eller hva?
Anmeldelse av konsert med Rollin’ Phones, Arendal kulturhus 15. september:
De fleste av oss, undertegnede inkludert, har forbundet saksofon med en eller flere musikere i et jazzband, eller enslige saksofonister på gata i New Orleans. Å koble saksofon med klassisk musikk er i alle fall utenkelig?
Kontraster
Feil. Tanken er tenkt, men det har tatt tid for saksofon å bli anerkjent som et velegnet instrument for klassisk musikk.
Dette er i endring i disse dager, og dette fikk en fullstappet Lille Torungen i Arendal kulturhus høre resultatet av på lørdag formiddag.
Konserten med den glimrende saksofonkvartetten Rollin’ Phones begynte før de var kommet inn i salen. Fra backstage kom de i tur og orden spillende inn i salen, første saksofonist til og med skodd med perkusjon.
Det første nummeret var «Dronninga» av Jan Magne Førde, et folkemusikkpreget verk som han har komponert til Rollin’ Phones.
I sterk kontrast fikk vi så høre J.S. Bach sitt mesterverk «Goldbergvariasjonene», arrangert av David Maslanka. Rollin’ Phones hadde gjort et utvalg av de mange variasjonene og laget en egnet smakebit.
Følte de var dobbelt så mange
Den kjente komponisten/dirigenten/pianisten
Leonard Bernstein har 100-års jubileum i år og dette ble feiret på konserten. Siste verk før pause var tre episoder fra musikalen «On the Town». Dette er ekstremt morsom og rytmisk drivende musikk, og det var mange føtter som trampet takten. Dette var arrangert helt fantastisk av R. Bakker. Flere av oss satt igjen med følelsen av at det plutselig var dobbelt så mange saksofoner på scenen.
Et stort høydepunkt på konserten for min del. Vi fikk også en morsom opplevelse som man kun får på live konsert: I siste episode av «On the Town», som skal illustrere den livlige Times Square i New York, skulle musikken suppleres med et rytmeinstrument.
I det nanosekundet vi rakk å se instrumentet kunne man tro at det var en «skralle» (som skal lage en støyende og knatrende lyd), men den gikk plutselig så totalt i oppløsning at jeg er ikke sikker på hva det var.
Saksofonisten ble sittende med håndtaket i hånda mens bitene av instrumentet fløy rundt. Flere i kvartetten og publikum flirte høyt, før de kastet seg uti musikken igjen. Stor moro!
Tre noveller
Etter pausen fikk vi høre en vakker «Adios Nonino» av Piazzolla, etterfulgt av nok et høydepunkt: Jennifer Higdon’s «Short Stories».
Vi fikk høre tre noveller, og de var så flotte og så enestående at jeg måtte finne ut mer om musikken hennes.
Dette skjedde også på forrige konsert jeg hørte med Rollin’ Phones i Arendal i 2015 – da var det komponisten Sally Beamish som fascinerte. Dette understreker for øvrig viktigheten av å vise frem kvinnelige komponister – man vet ofte ikke om dem før noen gjør en innsats. Novellene til Jennifer Higdon bør flere høre, så det er bare å kjøpe innspillinger – eller høre Rollin’ Phones på konsert.
Konserten ble rundet av med en medley fra «West Side Story», nok et verk av Leonard Bernstein. Dette er et veldig publikumsvennlig stykke som igjen satte i gang danseføtter og tilløp til forsiktig headbanging.
Fascinerende ekstranummer
Vi fikk også et spennende og originalt ekstranummer. Dette var et arrangement av «Over the Rainbow». Det var et fascinerende arrangement, hvor harmoniene nesten, men ikke helt, havarerte over seg selv – som en ostesufflé som nesten punkterer.
Det klang flott, og gjorde seg som avslutning.
Man kan med trygghet se frem til neste gang Rollin’ Phones kommer tilbake til Arendal, forhåpentligvis med flere skatter på repertoaret.
Anmeldt av Erik Haugan Aasland, Musikkens venner Arendal, via Sideblikk på nett der DU også kan skrive om kulturelle opplevelser!