«Munken» er limet i hverdagen
Arendal er en god kommune å bo i. Her finnes kulturelle tilbud som treffer alle aldre, fra mandag til søndag og slik har vi hatt det i mange år. Noen har til og med strukket seg så langt og sagt at det skjer «for mye» i Arendal, at vi er bortskjemte. Vel, det er ikke alle som er akkurat det. Til glede for mange er det flust av ildsjeler som står på for å arrangere og invitere til det yrende kulturlivet Arendal har å by på. På Munkehaugen har vi mange av disse ildsjelene, men det vi glemmer her er at disse ildsjelene behøver å arrangere også for seg selv, ikke bare for alle andre. Munken er ikke bare en bygning for menneskene her. Munken er et hjem, et tilfluktssted og et lavterskeltilbud for å kunne samles. For å føle seg en del av noe og å ha noe å gå til. «Munken» er deres sted.
Å kunne ha et sted som en føler tilhørighet til er for noen ikke en selvfølge. Ole Johan Lillegaard har klart å etablere et slikt sted for et utrolig viktig segment i samfunnet. Det tar både tid og krefter å kunne skape tilliten og stabiliteten Munkehaugen har for mange, i alle aldre. Disse kommer til å miste sine rammer om Munken blir lagt ned. Munken er limet i hverdagen til disse menneskene. Uansett parti, ståsted eller hvilken relasjon en har til selve bygget så er det mennesket som må vaere i sentrum når dette diskuteres. Arne Jenssen (Ap) skulle hatt stående applaus ved forrige bystyremøte for å minne oss på dette. Det ble også ytret at Arendal Kommune ikke hadde råd til å drive Ole Brumm-politikk, men fjernes Munkehaugen for ungdom og voksne så river dere også veggene for trygghet, identitet, samhold, et fristed og tilgang til kultur for en stor gruppe mennesker. Vi har heller ikke råd til å drive «salg-til-salg»-politikk. Munkehaugen har meget sterk kompetanse når det gjelder event- og konsertproduksjon, men også ivaretakelse av individet – noe vi bør finner saerdeles viktigere. Når det nå skal opp en ny sak om hvordan tilbudet til alle brukergrupper blir ivaretatt ved nedleggelse, tenk på rockerne, tenk på punkerne og tenk på den sjenerte gutten i gata som vil laere seg å spille gitar. Tenk på damen som er mor til 3-4, som ofrer det lille hun har av fritid for å dra opp på munken for å bidra til å finne limet i hverdagen for akkurat disse.
Selv har jeg en datter som skal gå på kulturskolen på Kanalgården, noe vi begge gleder oss til. Kanalgården blir oppfriskende og et fantastisk tilbud for de fleste. Samtidig har jeg har funnet medmennesket i meg og tenker på de som faller utenfor om Munken blir lagt ned.