Derfor droppes vestre
Forbi Arendal by er det ingen tvil om at den nye E18-motorveien må følge dagens trasé. Men østover fra Grimstad er det fortsatt svaert uvisst hvor den nye firefelts veien med 130 km/t kan plasseres.
På det store E18-møtet på Brokelandsheia 28. september, vedtok de åtte ordførerne som utgjør det interkommunale E18-planutvalget - å utsette avgjørelsen om å legge det såkalte «planprogrammet» ut på høring i to uker.
Planprogrammet er «oppskriften» for den videre behandlingen av den svaere planen for «rest-E18» - de gjenvaerende 75 kilometerne som vil mangle 4-felts motrovei når den nye E18 mellom Tvedestrand og Arendal åpnes i oktober neste år. Planprogrammets viktigste poeng er at det fastslår de korridorene som fortsatt holdes åpne for plassering av motorveien i det videre planarbeidet. Det er saerlig stridsspørsmålet om man skal holde åpen mulighet for en østre korrdior som går utenom Brokelandsheia som er årsaken til utsettelsen.
Store utfordringer
Men også for de 20 kilometerne mellom Arendal og Grimstad er det plenty av hodepine med hensyn til hvor den nye motorveien skal legges. Selv om det er trangt nok - er det liten tvil om at den nye motorveien de første kilometerne vestover fra Harebakken - i hovedsak må følge dagens E18-trasé. Det er den såkalte «silingsrapporten» som konsulentene fra Rambøll/Asplan Viak har laget på oppdrag fra Nye Veier AS - helt klar på.
Motorveien som nå er under bygging mellom Tvedestrand og Arendal, avsluttes rett øst for dagens toplankryss ved Harebakken.
Ett eller to kryss?
Når det gjelder videreføring av 4-felts vei videre vestover herfra, er det klart at det - selv om det er nokså trangt - er plass til å bygge ny 4-felts motorvei parallelt med dagens E18 - som vil bli lokalvei (fylkesvei). Eventuelt at dagens E18 blir del av den nye motorveien og det bygges ny parallelvei ved siden av.
Det som blir den største diskusjonen bynaert i Arendal, er hvorvidt det skal vaere store toplankryss: Både på Harebakken og på Stoa - eller om man skal velge bare ett kryss midt mellom. Mye taler for det siste alternativet, også fordi man med ny, 130 km/t-fartsgrense - vil måtte ha en avstand på minst 5 km mellom store toplankryss.
Ved neste toplankryss videre vestover, er det skissert mulighet for et stort toplankryss ved Rannekleiv og/eller på/ved Nedenes.
Svaert vanskelig terreng
Fra Grimstad by og østover er det lagt inn en flere kilometer bred korridor. Som man ser av kartet, er det saerlig to hovedlinjer man tenker seg mulige: En som i prinsippet følger dagens E18-trasé - og en annen som svinger inn i landet, innom Dømmesmoen. Det er denne indre linja fra Grimstadporten/ Vik-krysset og østover interkommunal plankoordinator for E18, Harald Tobiassen, har spilt inn som et diskusjonsgrunnlag for den videre prosessen.
Varsler krav om miljøtunnel
Grimstad Arbeiderparti, har som Agderposten fortalte nylig, med med henvisning til det Larvik har fått gjennomslag for - spilt inn et krav om en 4 km lang miljøtunnel fra Øygardsdalen rett nord for Grimstad by - til Vik-krysset. Også Grimstads KrF-ordfører, Kjetil Glimsdal, varslet på det siste E18-møtet på Brrokelandsheia at Grimstad vil komme med krav om miljøtunnel - men uten at Glimsdal for sin del konkrertiserte dette naermere.
Trer hoved-kriterier
I «silingsrapporten» - der Asplan Viak/Rambøll på vegne av Nye Veier forklarer hvordan de har innsnevret antall korridorer, forteller de dette om prinsippene som ligger bak:
«I arbeidet med silingsrapporten er det gjort et omfattende søk etter veilinjer for å komme fram til de mest hensiktsmessige korridorene. Korridorer er silt bort ut i fra følgende hovedprinsipper: 1) Korridorene oppnår ikke målene for prosjektet. 2) Korridorene kommer samlet sett klart dårligere ut enn andre korridorer. Og 3): Kostnad/nytte-vurderinger (Prissatte virkninger).
Samfunnsøkonomisk lønnsom
- Et av samfunnsmålene for prosjektet er at det skal legges til rette for at det nye transportsystemet for strekningen E18 Dørdal – Grimstad blir samfunnsøkonomisk lønnsomt. I silingsprosessen er det utført nytte- og kostnadsberegninger hvor korridorer som oppnår dårligst kostnad/nytte-forhold er silt ut. I den samfunnsøkonomiske analysen inngår også konsekvenser for ikke prissatte miljø- og samfunnsverdier. Ikke-prissatte virkninger er forhold som ofte er av stor verdi for lokalbefolkningen, men som det er vanskeligere å sette en prislapp på, skrriver konsulentene, som lister opp de temaer som er vurdert: A) Landskapsbilde B) Friluftsliv/ By- og bygdeliv C) Kulturarv, D) Naturmangfold/vannmiljø og E) Naturressurser (dyrket mark/vannressurser).
▶Vidar