DET HENDTE

1883:l’Est

Orientekspressen la ut på sin jomfrutur fra Gare de

i Paris, med kurs for Istanbul. Den originale ruten gikk innom Strasbourg, München, Wien, Budapest, Bucuresti og Varna. Ifølge Store norske leksikon var reisetiden i mange år 56,5 time, med avganger fra Paris hver mandag. Med sine elegante vogner og fasjonable stoppesteder ble Orientekspressen markedsført som Europas ultimate luksusreise, og i glanstiden i 1930-årene var reisen et yndet tidsfordriv for kondisjonerte. Etter krigen bleknet både standarden i vognene og publikums interesse, og ekspressen ble første gang nedlagt i 1977. Det siste forsøket på å drive linjen ble avviklet i 2009. I populaerkulturen lever minnene om luksustoget videre, ikke minst gjennom Agatha Christies kriminalroman «Mord på Orientekspressen» fra 1934.

1888:Gutten

Skøyteløperen Oscar Mathisen ble født i Kristiania.

fra Ruseløkkveien i Vika skulle gjøre «uslåelige» rekorder til sitt varemerke som idrettsmann. Hans legendariske tid på 1500 meter fra 1914 (2.17,4) ble ikke slått før i 1937, og hans rekord på 1000 meter fra Davos i 1909 ble stående i 21 år. Konkurrentene hans brukte 14 år på å knekke rekorden han satte på 500 meter i Kristiania i 1914. I årene fra 1908 til 1914 vant Mathisen fem verdensmesterskap og tre europamesterskap på skøyter. Han huskes fremdeles som en av skøytesportens aller største utøvere – etter manges mening den største. Sportsjournalisten Hjalmar Thorstensen skrev om ham: «Naar Landets Skøitehistorie skal skrives, vil et av de skjønneste Blade bli viet Skøitekongen Oscar Mathisen.»

1895:Joseph

Frank Keaton, bedre kjent som Buster Keaton, ble født i Kansas. Keaton begynte sin scenekarriere i treårsalderen, da han opptrådte med foreldrenes vaudevilleteater. Han fikk sin første filmrolle i 1917. Fra 1920 produserte han sine egne filmer, der han selv sto for både manus, regi og hovedrolle. Med sine to varemerker – steinansiktet og den flate pork pie-hatten – ryddet Keaton seg en plass som et av de største navnene i stumfilmaeraen. I likhet med rivalen Harold Lloyd gjorde Keaton sine egne stunts. Et av de mest minneverdige forekommer i «Steamboat Bill, Jr.» (1928), der en husfasade med åpent loftsvindu faller over ham, og Keaton blir stående uberørt med vindusrammen rundt anklene. Buster Keaton var aktiv som skuespiller helt fram til sin død i 1966. En av de siste rollene hans var i kortfilmen «Film» (1965), etter et manus av Samuel Beckett. (©NTB)