78-åring debuterer på messe
– Jeg gleder meg. Jeg har aldri vaert med på en boligmesse før, sier Else Sprossa Rønnevig. I helgen skal hun sammen med Fortidsminneforeningen delta med et eget bygningsvernhjørne, og holde foredrag på boligmessen i Arendal.
– Bygningsvern har ikke vaert tema på boligmesse før, i alle fall ikke her på Sørlandet, sier den iherdige bygningsbevareren fra Lillesand.
Mens de fleste i en alder av 78 år tar det med ro, holder Rønnevig koken som aldri før. Hun er nylig hjemkommet fra husmannsplassen Hesthagen på Ringsaker, som hun har restaurert, samtidig som det har vaert holdt kurs i de metodene som er brukt under restaureringen.
Rønnevig synes sørlendingene er blitt flinkere til å ta vare på husene sine, men at de fortsatt har en vei å gå.
– Huseiere lar seg påvirke av trender og bombarderes av nye produkters fortreffelighet. Dermed glemmer de at gamle hus er bygget for å stå i hundrevis av år og ikke maks 30, som dagens hus, legger hun til.
– Om 10–20 år vil de som har skiftet ut altfor mye, ha nedgradert husets verdi. Det er så viktig å ta vare på autentiske materialer, sier hun entusiastisk.
Hun skal i tillegg til å stå på stand, ha foredrag både lørdag og søndag.
– Jeg har mye på hjertet, forsikrer hun og vil blant annet snakke om fargene på hus på Sørlandet.
Hun er opptatt av at huseiere skal få så mye kunnskap som mulig slik at de slipper å stå med lua i hånda når håndverkerne kommer og råder dem til å rive alt og bygge nytt.
Ikke hvite sørlandsbyer
– Alle hyler og skriker om de hvite sørlandsbyene. Det er i hovedtrekk greit for nå har det blitt en 100 år gammel tradisjon. Men når jeg ser at noen byer satser på såkalt street art for å få farge i byene, så lurer jeg på hvorfor de ikke heller tar tilbake fargene på de gamle husene, sier Rønnevig.
Hun har i mange år tatt til orde for at myndighetene i det minste dokumenterer den opprinnelige fargen.
– Gamle hus hadde farger. Tenkt om de kunne få disse tilbake, gjerne i en rekke hvor husene har hatt ulik farge, sier Rønnevig.
Hun har mast på Lillesand hvor husene i Øvregate for over 100 år siden slett ikke var hvit.
– Huseierne behøver ikke realisere fargene nå, men dokumentere de. Slik at de ikke om 40–50 år angrer på at de ikke gjorde det. Det finnes så man nye produkter som fjerner all farge i dag, at dokumentasjonen kan forsvinne, sier Rønnevig.
Vaere seg selv
Hun er opptatt av sørlandsbyene skal ligne på seg selv og ikke noe annet.
– Se på Lillesand hvor vi snakker om å verne sentrum og gjøre det hyggelig slik at folk vil handle der. Politikerne har bevilget 6 millioner til gågater og slikt. Men de tar ikke fatt i historien og gjør det hyggelig slik byen en gang var, eller med kontraster. Men de satser bare på noe kortsiktige greier. De snakker om brostein, men det har Lillesand aldri hatt. Lillesand hadde sand i gatene. I Bergen har de funnet et belegg som ligner på sand. Få det i stedet, og blant busker og blomster som er opprinnelig, ikke all verdens blomsterpotter, advarer Rønnevig og legger til:
– Jeg skulle ønske jeg var diktator på Sørlandet.
For ett år siden kom hennes siste bok, «Hus til bry», en debattbok hvor hun er en av 30 bidragsytere. I boken har Lillesand en sentral plass, men også Arendal er nevnt.
Agderposten spør henne om hva hun synes om Jomfruholmen, murhuset fra 1865 på Hisøy, som Ole G. Ottersland kjøpte i 2010 og siden har ønsket å rive det, et ønske som nå kan se ut som om han får oppfylt.
– I Lillesand har vi en lignende sak, men der sa fylkesmannen klart ifra at huset ikke skulle rives. Hvis det er så at huseier har latt forfallet komme så langt at det ikke er mulig å gjøre noe, er jeg tilhenger av å forlange en kopi. Da får ikke utbygger drømme om noe helt nytt oppfylt. For en slik sak skaper presedens, advarer Rønnevig.