Noen av de største Nobel-skandalene
Skandalen i Svenska Akademien som har ført til at det ikke blir utdelt noen litteraturpris i år, er ikke den første i Nobel-historien.
I 1901 fikk franske Sully Prudhomme den første Nobelprisen i litteratur. Det fikk 42 kulturpersonligheter til å tordne mot Svenska Akademien, som deler ut prisen. De mente Leo Tolstoj fortjente prisen. I ettertid er det klart at det er Tolstoj som er giganten, mens Prudhomme er mer anonym i litteraturhistorien.
Rudolf Eucken fikk litteraturprisen i 1908, men da var det få som kjente navnet på den tyske filosofen. At han fikk prisen var et kompromiss mellom to grupper i Svenska Akademien, et kompromiss som ingen ønsket.
Det ble også rabalder i 1911 da Marie Curie ble tildelt Nobelprisen i kjemi. Etter at prisen ble offentliggjort, ble det kjent at Curie hadde et forhold til Paul Langevin, som var en gift mann. Curie ble oppfordret til å holde seg hjemme av Vetenskapsakademien, men møtte opp, holdt sitt foredrag og mottok prisen.
Fikk pris for lobotomi
I 1918 gikk Nobelprisen i kjemi til tyske Fritz Haber. Han oppdaget den syntetiske fremstillingen av ammoniakk, som la grunnlaget for moderne jordbruk. Problemet var bare at Haber også brukte kjemi til å utvikle stridsgasser under første verdenskrig, og det fikk de allierte landene til å gå i taket over tildelingen.
Journalist og fredsarbeider Carl von Ossietzky, også han fra Tyskland, fikk Nobels fredspris for 1935. Fem år tidligere ble han dømt for landssvik og forraederi etter å ha protestert mot Tysklands opprustning.
Nobelprisen i medisin gikk i 1949 til portugiseren António Egaz Moniz, som oppdaget lobotomi. Det ble mye brukt på 1940- og 50-tallet for å behandle pasienter med sterke psykiske lidelser. Behandlingsformen ble sterkt kritisert og omtales i dag som noe av det verste på den medisinske vitenskapens skraphaug. Det siste inngrepet i Norge ble gjort i 1974
Takket nei
Sovjetiske myndigheter satte ned foten da Boris Pasternak ble tildelt litteraturprisen i 1958 for den tragiske romanen Doktor Zhivago, en bok som ble oppfattet som en fornaermelse av det sovjetiske kommunististpartiet. Først 30 år senere, i 1988, ble romanen trykket i hjemlandet.
En som også takket nei, om enn frivillig, var Jean Paul Sartre som fikk litteraturprisen i 1964. I etterkant vil flere ha det til at han angret, og at han likevel ville ha prispengene. Det fikk han ikke.
Det ble nok en gang bråk i Sovjetunionen da litteraturpri-
sen i 1970 gikk til Aleksandr Solzjenitsyn. Han følte seg tvunget til å takke nei til prisen av frykt for ikke å slippe inn i Sovjetunionen igjen.
Fredsprisen i 1973 gikk til USAs utenriksminister Henry Kissinger og Nord-Vietnams forhandler Le Duc Tho etter at de forhandlet fram en avtale om våpenhvile. Tho ønsket ikke prisen fordi det fortsatt ikke var fred i Vietnam, mens Kissinger droppet å møte opp til utdelingen.
Statsministre i bankett-trøbbel
Nobelprisen i medisin gikk i 2003 til Paul C. Lauterbur og Peter Mansfield for deres oppdagelser rundt magnetresonanstomografi (MR). Raymond Damadian hadde også vaert med på oppdagelsen, men ble likevel ikke tildelt prisen. Han kjøpte derfor en helsides annonse i New York Times, Los Angeles Times og Washington Post som viste Nobel-medaljen og teksten «Den skamfulle feilen må rettes opp».
På banketten i 2003 ble alles øyne rettet mot statsminister Göran Persson da han midt under den høytidelige middagen tok opp mobiltelefonen. Han har senere forklart at han måtte ta den, men fikk mye kritikk for mobilsamtalen.
Også Fredrik Reinfeldt, statsminister i 2007, gikk i baret. Under banketten i 2007 ble han tatt på fersken i å slikke seg på fingrene under desserten.
For to år siden, i 2016, fikk Bob Dylan litteraturprisen. At en låtskriver får prisen, var svaert overraskende, og Dylan selv var ikke saerlig interessert. Svenska Akademien hørte ikke et knyst fra ham, og han uteble fra seremonien. Året etter sendte han imidlertid et opptak av en tale, og fikk utbetalt prispengene.