Er det for sent for sex?
Tørre slimhinner, frynsete selvbilde, manglende lyst. To av tre opplever utfordringer i seksuallivet etter brystkreftbehandling. Temaet er vanskelig å snakke om. Derfor løfter Rosa sløyfe på dyna.
Nesten ni av ti kvinner som rammes av brystkreft er i live fem år etter diagnosen. Det er formidable tall. Men mange kommer tilbake til en hverdag som ikke er like formidabel – en hverdag som kreftfri, men likevel ikke som frisk. Senskader etter brystkreftbehandling setter preg på livet, også den aller mest intime delen av det: sexlivet.
Det bekrefter ferske tall fra Rosa sløyfe-aksjonen som i august gjennomførte en undersøkelse blant Brystkreftforeningens medlemmer med senskader:
To av tre har opplevd negative endringer i følelses- og seksuallivet – for majoriteten har endringene vaert vedvarende Syv av ti har mindre lyst Senskader som tørre slimhinner og psykiske reaksjoner er hovedårsakene til at følelsesog seksuallivet har endret seg
Et dårligere forhold til egen kropp og en følelse av å «ikke kjenne seg selv igjen», er blant vanlige psykiske reaksjoner etter brystkreft. Fatigue kan innebaere mindre energi som i sin tur virker negativt på lysten.
I følge kreftsykepleier og sexolog Randi Gjessing ved Ahus er manglende lyst den vanligste årsaken til at kvinner oppsøker hjelp. Kreftoverlevere sliter dessuten mer med angst enn øvrig befolkning. I forbindelse med kontroller er det vanlig å bli både irritabel og innadvendt. La oss slå det fast: Du blir ikke kåt av å vaere bekymret. Hetetokter, nattesvette, manglende energi, endret kropp og selvbilde. Og sår skjede. Listen over problemer er lang. For mange av dem er det hjelp å få, men for å få hjelp må problemene på bordet.
Ifølge Rosa sløyfes undersøkelse er informasjonen i forkant mangelfull, og hjelpen i etterkant likeså.
67 prosent har ikke fått informasjon om senskader og seksuelle utfordringer eller tilbud om hjelp for å bedre problemene.
Bare fem prosent har tatt opp problemene med fastlegen i håp om å få hjelp.
88 prosent har ikke fått informasjon om at de kan få støtte fra Nav til innkjøp av seksualtekniske hjelpemidler etter kreftbehandling. Bare 7 prosent har fått informasjon.
Helsearbeidere har et ansvar for å la seksualitet og samliv vaere en del av samtalen, men kvinner må også selv ta mot til seg og spørre når de lurer. Kreftoverlevere har rett til å få den hjelpen de trenger for at livet etter kreftbehandling skal bli så godt som mulig. Seksuelle hjelpemidler fra Nav kan bestilles til alle som vil ha nytte av dem og som er motivert til å bruke dem. Det er beklagelig at denne informasjonen bare ser ut til å nå fram til et fåtall kvinner.
I dag er sex langt mindre tabubelagt enn for bare få år siden, men fortsatt er det et vanskelig tema å ta opp for mange. Denne høsten skal Rosa sløyfe-aksjonen gi drahjelp til at flere tør å snakke om seksualitet og samliv etter kreft, slik at flere kan få hjelpen de fortjener.
Denne høsten skal vi snakke om sex, samliv og såre skjeder. Sammen.