Bruker mediene for å styrke sin argumentasjon
Nåvaerende eier og forrige eier av Moland gård i Søndeled bruker mediene for å styrke sin argumentasjon for at badstaua skal flyttes fra Langsae tilbake til Moland. Intet overraskende og intet galt i det. Det som blir galt er at de bruker den vanlige tekn
All den tid forrige eier Bjarne Bjorvatn bringer meg inn i sin argumentasjon, skal jeg komme med noen tilbakemeldinger. Det er riktig at Bjorvatn for om lag sju år sia henvendte seg til undertegnede om tilbakeføring av badstaua. Det skjedde uten forvarsel i resepsjonen på det gamle bygget og i en form som fra mitt ståsted virka nokså useriøs og tilfeldig. At han fikk et negativt signal som tilbakemelding er sikkert riktig, men neppe i den bastante form han gjengir. Det er ikke slik jeg formulerer meg.
Det er ikke riktig at tanken om at verneverdige bygninger bør bevares på sitt opprinnelige sted er noe som likevel har hendt «siden forrige kontante avslag». Tanken om denne bevaringsforma er langt eldre. Der er heller ikke riktig at bevaringsverdige bygninger ikke lenger flyttes til museer og bygdetun. Det skjer fortsatt i mange tilfeller at verneverdige bygninger flyttes, dels fordi det har vist seg vanskelig å bevare dem på det opprinnelige stedet, dels fordi sentrale museer fortsatt utfyller sine samlinger. Maihaugen er et av flere eksempel.
Når trender i bevaringsformer endres, har en lett for å nedvurdere det positive i at gjenstander og bygninger er tatt vare på av sentrale museer. Et åpenbart argument for dette er at svaert mange bygninger uten denne bevaringsform hadde gått tapt, og at gjenstander som i dag er uunnvaerlige for forståelsen av vår historie hadde vaert borte for alltid. Det er slett ikke sikkert at badstaua, og Bråten-huset, som Bjorvatn også nevner, hadde vaert bevart i dag om lag 60 år etter at de blei flytta.
Dessverre er det slik at de offentlige museene ofte ikke har økonomi til å bevare sine bygninger godt nok. Det gjøres likevel et omfattende arbeid for å vedlikeholde bygningene. På AustAgder museum og arkiv i Arendal foregår det kontinuerlig vedlikehold av bygningene. I min tid som direktør blei det brukt flere millioner kroner på restaurering, reparasjon og vedlikehold av verneverdige bygninger på Langsae. Samtidig blei det utarbeidet planer for andre bygninger, men som økonomien så langt ikke har tillatt gjennomført. Jeg er overbevist om at nåvaerende ledelse tar dette spørsmålet alvorlig.
Det er heller ikke gitt at tilbakeføringer av bygninger til opprinnelig lokalitet på sikt gir sikkerhet for at bygningene blir bevart. Det er imponerende det Bjorvatn og andre i de seinere år har gjort for å ta vare på bygningene på Moland. Men bevaringskonteksten gir likevel ikke sikkerhet over tid slik et museum er forpliktet til å ivareta. Det er et tankekors at nåvaerende eier har tenkt å gi badstaua en sentral plass på gården. På grunn av brannfaren blei slike bygninger plassert i utkanten og med god avstand til den øvrige gårdsbebyggelsen. Konteksten blir feil og slik sett kan nåvaerende plassering av badstaua vaere like riktig som den den er tiltenkt på Moland.