DET HENDTE

1913:holdt Det Norske Teatret

sin første forestilling i Bøndernes Hus i Kristiania. Stykket som ble spilt var Ludvig Holbergs «Jeppe på Bjerget», ifølge plakatene «omsett til norsk» av Arne Garborg. Blant de mange dignitaerene i salen var kong Haakon VII. I en tale etter forestillingen sa teatrets styreleder Hulda Garborg: «Det er ein draum det som har hendt i kveld – at me hev opna eit teater med norsk talemål i Kristiania og er komne fra det med livet.» Fullt så idyllisk som premieren ble imidlertid ikke forestillingen en uke senere, da riksmåls gymnasiastene organiserte det som skal ha vaert den lengste pipekonserten i europeisk teaterhistorie. Etter en stund brøt det ut håndgemeng mellomriksmåls gymnasiastene og målfolket, og politiet måtte gripe inn for å skille kamphanene.

1927:helaftens Historiens første

talefilm hadde premiere i New York. Såkalte «talkies» fantes til da bare i kortformat, og med sin spilletid på 96 minutter var «The Jazz Singer» noe helt nytt. Filmen handler om den jødiske immigranten Jakie Rabinowitz, som trosser familiens vilje og bestemmer seg for å følge drømmen om å bli jazzsanger. Sønnens beslutning blir et hardt slag for de tradisjonsbundne foreldrene, men de tre forsones til sist etter at moren har sett Jackie på scenen, og utbrutt: «Det er her han hører hjemme!» Grunnhistorien i «The Jazz Singer» er senere blitt resirkulert i en lang rekke filmer. Ifølge avisrapporter fra premieren fikk filmen en ekstatisk mottakelse av publikum, og salen ble fylt av taktfaste jubelrop for hovedrolleinnehaver Al Jolson. Anmelderen i Life magazine skrev, grepet av et fjetret klarsyn: «Plutselig innså jeg at slutten på stumfilmaeraen går mot slutten.»