Gjør en umulig drøm virkelig etter 40 år
Agder kammerkors sangere sier de skal gjøre det umulige mulig – og bestige korsangernes Mount Everest.
Dirigent Hans van der Meijden har drømt om dette i 40 år – siden han studerte på konservatorium.
– I snart halvannet år har vi i Agder kammerkor øvet på Johann Sebastian Bachs fabelaktige, storslagne korverk: h-mollmessen. Dirigenten vår sier det er Bachs vanskeligste, og ofte kalles den korsangernes Mount Everest. Lørdag 27. oktober skal vi fremføre den i Trefoldighetskirken i Arendal.
Det sier korets pressetalsperson, sanger Inger Stavelin. – Bachs egen bauta
– Agder kammerkor er ambisiøse amatører, og når vi nå er klare for å framføre dette for et publikum, er det ikke minst fordi vi får verdifull støtte fra profesjonelle musikere:
Det erfarne og velrenommerte barokkorkesteret Barokkanerne, fire dyktige vokalsolister, vår entusiastiske dirigent Hans van der Meijden som er kantor i Tvedestrand, og et dyktig kor fra Nederland, Musica Antiqua, sier hun.
Vokalsolistene er sangere fra Nederland, som også er Hans van der Meijdens hjemland: Elizabeth Kooy (sopran), Netty Otter (alt), Gerben Bos (tenor) og Peter Hogenhuis (bass). Mange øvelser
Hun sier prosjektet er digert på flere måter:
– Mange mennesker involvert i framførelsen, og mange musikalske biter som Bach hadde komponert til ulike kantater tidligere og så satte sammen til denne bautaen over seg selv som kirkemusikk-komponist like før han døde.
– Mange øvelser – hver tirsdag kveld og hele helger underveis i halvannet år – og mange penger.
Budsjettet for konserten er på 350.000 kroner.
– Nå krysser vi fingre for at vi klarer å finansiere prosjektet. Måtte bytte kirke
– Prosjektet er faktisk så stort at Hans måtte ta konserten ut av sin egen kjaere Tvedestrand kirke, der koret har sine faste øvelser, og til den store Trefoldighetskirken i Arendal. Rett og slett for å få plass til de rundt 75 sangerne og musikerne, sier hun.
Koret består av korsangere fra seks austagderkommuner. De fleste er med i flere kor og andre musikkmiljø.
– Så når de får denne sjansen til å utvikle seg musikalsk, er det også med på å styrke musikkmiljøene i deres hjemkommuner.
Verket settes fra tid til annen opp i de store byene.
– Men i Aust-Agder hører prosjekter av denne størrelsen til sjeldenhetene.
Selv om dette er kirkemusikk, er det på ingen måte nødvendig å vaere religiøs for å kunne nyte denne musikken. I dette verket uttrykker Bach sorg og smerte, lengsel og glede som alle kan kjenne igjen, sier korets Inger Stavelin, som for øvrig også er journalist i Agderposten. På verdensarvliste
Funfacts om Johann Sebastian Bachs h-mollmesse:
▶Johann Sebastian Bachs manuskript fra 1748–1749 var på 99 sider. Det ble i 2015 oppført på UNESCOs liste over verdens dokumentarv.
▶Komponisten fikk selv aldri høre hele verket framført. Han døde året etter at det var ferdig. ▶Noen steder synger koret åttestemt.
▶Bach var selv lutheraner, og de fem ledd i liturgien (Kyrie, Gloria, Credo, Sanctus og Agnus Dei) var en fast del av lutherske messer, i likhet med den katolske liturgien.
▶H-mo●●messa omtales gjerne som «summen av all Bachs kirkemusikk».
▶I barokken skulle musikken vaere meningsbaerende i seg selv. Sorgen under korsfestelsen og jubelen under oppstandelsen er lett å forstå, selv om teksten er på latin. – Bach mnå vaere gaeern
Her er noen utsang hørt under øvelsene:
«Noen ganger reiser hårene på armene seg når vi synger.»
«Bach må ha vaert litt gaeern da han skrevet dette her.»
«Plutselig er det som om Bach sender opp fyrverkeri midt i satsen. Og vi er kruttet!»
«Jeg hørte noen sammenligne h-mollmessa med en umulig matteligning, der alt er bare kaos og ingenting ser ut til å gå opp. Men SÅ!»
«Hans sier at vi øver på det vanskeligste Bach har skrevet for kor …»
«Vi holder på å gjøre noe umulig. Det er ikke verst, til å vaere amatører!»
«Hans har gitt oss stjernene å
strekke oss etter.»
«Og så DEN mestringsopplevelsen hver gang vi får en frase riktig!»
«Det føles litt som om vi synger sammen med alle korsangere som har gjort dette før oss i flere hundre år.»
Plutselig sier Hans dirigent: «Hør! Er det ikke fint!»
«Noen steder ligger tårene på lur.»
Hans: «Der kolliderer tonene! Hør, så deilig!»
«Så vemodig, trist og klagende. Og så jublende og håpefullt!»