Torvet – engang byens møteplass

Torvet tilhørte byens husmødre. Det var deres store innkjøpssted. Fra juni måned og utover til slutten av oktober hørte torvturen med til dagens gjerning.

Minner fra en svunnen tid

Torvdagen sto ikke avmerket på kalenderblokken, men den hørte med til ukens rytme.

Torvet var en del av byens pulserende liv. Her utfoldet det seg et hyggelig og morsomt liv. Husmødrene pruttet enkelte ganger helt sikkert på priser og varer, en hodekål ble solgt til halv pris når det led mot slutten av dagen.

En bonde spanderte nok et smil når han samlet sammen de tomme kassene og vendte tilbake til bygda.

Torvet var stedet hvor byen og landet møttes. Det var fargeinnslaget i en ellers fargefattig by.

Blomstene, nelliker, georginer og roser, røde tomater og irrgrønne agurker, spraglete torvvesker og fargerike solskjermer. Dette var engang byens handelsplass.

I år etter år kom torvhandlerne igjen til sine faste plasser. De ble ett med byen og fortrolig med alle husmødrene. De laerte husmødrene å kjenne.

To av disse som helt sikkert mange vil huske er Carlsen og Bai. Hele sommeren igjennom var en av dem å se ved torvbordet like ved der hvor drosjeholdeplassen lå. Den andre var å finne i kjelleren like ved. Denne kjelleren var også en del av byens torv.

Siden 1919 gikk grønnsakene over den grønne disken i kjelleren. Trappen ned var den samme, mursteinsgolvet og hyllene likeså.

I 1937 kjøpte Carlsen og Bai kjelleren, men det var først under krigen at den ble til en fast butikk. Før den tid plasserte de bordet sitt ute. Det gjorde de også om vinteren mellom snøfonnene.

Men krigen satte en stopper for den frie handelen og maksimalprisene tvang folk inn i kjelleren.

Flere av byens innbyggere vil kanskje huske da folk sto i hundretall i kø for å kjøpe nye poteter eller frossen kålrabi.

Køen ble engang talt og tallet ble stort - hele 500.

Tyskerne var ikke begeistret for denne kømentaliteten. Engang troppet de opp i forsyningsnemnda og forlangte at det skulle vaere slutt.

Svaret tyskerne fikk var: - La oss få varer nok så forsvinner køen av seg selv. Køen fikk vaere i fred etter den dagen. Dette er nå bare minner, og torvhandelen i dag er en saga blott. Unntatt noen lørdager i året. Da fylles torvet med «Bondens Marked», og kundene strømmer igjen mot en hyggelig torvhandel. Bare minnene om Carlsen og Bai på trebunner nede i den kalde kjelleren som veier grønnsaker og poteter er tilbake.

For vår egen del kan vi i denne forbindelse tilstå at vi var ganske store før vi skjønte at Carlsen og Bai var to personer.