Man må ha vaert en stein for å holde tårene tilbake
Det var mange høydepunkter i en praktfull høstkonsert.
Soleklar sekser til høstkonserten.
Den Store Høstkonserten i Arendal Kulturhus søndag kveld med Arendal Byorkester under ledelse av Britt Hilde Våge, Høstbandet med Leif Rino Muller, Kristian Vågsnes, Harald Nyland og Odd Bjørn Jensen samt solistene Ellen Halvorsen Lervold, Harald Dose og ikke minst Ingrid Ovidia Narjord Dose hadde det meste en musikalsk aften kan oppebaere.
Og høsten har
bruk for en slik konsert med mange sanger og mye musikk. Etter den varmeste sommeren i manns minne der vi har fått en halv evighet med varme og sol, blir det allikevel til slutt høst. Striskjorte og havrelefse. Mørketid og andre boller. Og musikken bryner seg på høsten uten helt å klare å hamle opp med den. Det vet vi jo.
Men likevel er det en sang der. Og et orkester. Og enda ett. Og Arendal Kulturhus sørger for at man beveges på en eller annen måte med sitt gode og omfattende program denne kvelden.
Og visst blir man beveget. Man måtte jo ha vaert en stein hvis man klarer å holde tårene tilbake når kveldens stjernesolist 22 år gamle Ingrid Ovidia Narjord Dose synger «Joanne». Hvilket fantastisk talent . Hopp bukk over Idol og alt og kjør artistkarriere snarest mulig. Man kjenner igjen et stjerneskudd når man opplever det. Her var det saerpreg og karisma som ble øst ut med rund og givervillig utstrakt hånd.
Og det er jo morsomt at en av denne anmelders favorittsangere på Sørlandet er faren til Ingrid. Og han – Harald Dose var jo også med. Han sang for sin del et av kveldens største høydepunkt, og det var mange, med My Land akkompagnert av et fokusert og konsentrert Arendal Byorkester. Hvor viktig dirigent Britt Hilde Våge er for dette orkesteret på en skala fra en til ti ? Mektig og inderlig var i hvert fall resultatet.
Vakre og scenevante Ellen Halvorsen Lervold gjorde også rett og sjel for seg. Med sin klokkeklare stemme, sikre fremføring og ikke minst sin lekende stil - iført kveldens mest strålende antrekk; gullkjolen som var perfekt til anledningen - passet hun sømløst inn i den musikalske staben denne kvelden. Hennes og Høstbandets versjon av
«Easy come easy go» var lekkert på alle måter. Toppet med Odd Bjørn Jensens lune - og i denne låten etter hvert temperamentsfulle – trompet. Musikere som får det til å høres så enkelt ut som disse, er i virkeligheten topp trente utøvere som kjenner sitt fag til fingerspissene. Og som har gått en lang vei for å komme dit de er. Og derfor er også vi kommet dit de er.
Lyden og miksen ble gradvis bedre utover i konserten. Kanskje man er litt for forsiktig fra starten av, når publikum først ut i andre avdeling ikke bare hører men også kjenner bassen. Så også med noen instrumentgrupper i orkesteret. Arendal Byorkester har en imponerende trombonerekke, som allikevel var alt for svake i lydbildet. Men også det kom på plass etter hvert.
Kapellmester Leif Rino Muller var ifølge en god konferansier i Linda Saetra, ansvarlig for mye av det som skjedde denne kvelden. Og det føyer seg inn i rekken av inntrykk av Leif Rino fra tidligere. Han håndterer jo en hvilken som helst stil i blinde. Tangentene er hans undersåtter som ikke får kvelds antagelig uten at de leverer. Og om de gjorde.
Stor takk til alle som deltok og som underholdt oss slik at man gikk derfra med et smil om munnen.
Anmeldt av: Morten Arnesen
Ternkingkast: