Vi fløy lavt, og jeg vet det bare er blitt verre
Det har vaert skrevet noen artikler i det siste om hjelpen de eldre får i Arendal kommune.Først en pårørende som uttalte at det ikke var mye omsorg på Margarete stiftelsen. Dernest var det mange ansatte som tok bladet fra munnen.
Det er 10 år siden jeg måtte slutte som hjelpepleier. Kroppen sa stopp til hardkjøret. For vi fløy lavt den gangen også, og jeg vet at det bare er blitt verre. Jeg har spart på avisutklipp i mange år, og forleden bladde jeg i en av bøkene, og leste innlegg jeg skrev i 07/08. Om manglende bemanning og kampen mot tiden for å få arbeidet gjort.
De samme innleggene kunne stått på trykk i dag ......
En husvenn ,( hankjønn) og jeg diskuterte dette, og hansafølgende :« Hadde yrkene som utfører disse jobbene hatt rundt 50 % menn, hadde ikke situasjonen vaert som den er!
Slå i bordet! - Med «øks»! -Se til Frankrike. Når franskmenn demonstrerer for noe, lammer det samfunnet.Det skjer ikke ofte, men det merkes når de gjør det!»
Det er trist at de som jobber på gulvet blir behandlet med så lite respekt.
Rådmann Danielsen trodde ikke det kunne vaere så ille som de ansatte påstod.
Så vil jeg også gjenta meg selv når det gjelder dette «omsorgs» begrepet. Det er omsorgen som må vike når tiden ikke strekker til. Derfor bør institusjonene hete sykehjem og trygdeleiligheter.
Kall en spade for en spade.
Og valgflesket som kommer til å florere om noen måneder: «Nå skal vi satse på eldreomsorgen» er akkurat like lite å stole på som babyfua!
Til slutt vil jeg sende en hilsen til alle sykepleiere, hjelpepleiere og helsefagarbeidere som gjør en stor innsats og holder ut!