KS frykter mageplask for regionreformen
Regionreformen kan i verste fall ende opp uten den store overføringen av ansvar og oppgaver som politikerne lovet, advarer KS.
– Alt som er av viktige forslag, som reelt vil innebaere overføring av oppgaver, er sendt til videre utredning, sier Helge Eide, områdedirektør for interessepolitikk i kommunenes – og fylkeskommunenes – organisasjon KS.
Fredag legger regjeringen fram forslaget til hvilke oppgaver landets fylker skal få, basert på avtalen som ble inngått med Kristelig Folkeparti i september.
– Det ble presentert som om det er en massiv overføring av ansvar, men det må betraktes som politisk retorikk, sier Eide.
Oppgavemeldingen utgjør den ene delen av regionreformen. Den andre er selve fylkeskartet, der sammenslåingen av Finnmark og Troms og storfylket Viken fortsatt er omstridt. Fra 1. januar 2020 skal landet bestå av elleve fylker, ifølge Stortingets vedtak.
Til utredning
Et ekspertutvalg la i februar fram forslag til oppgaver de nye fylkene skal få ansvar for. De foreslo å legge ned fem statlige direktorater og overføre oppgaver og flere penger til fylkeskommunene. Til sammen er det snakk om 4.760 stillinger. En stor andel (3.600) er ansatte i barnevernsinstitusjoner som ligger under Bufetat. Dette er blant forslagene som regjeringen og KrF vil utrede.
Eide er opptatt av at fylkeskommunen må få større ansvar for naeringsutvikling og forskning. Ifølge avtalen er det en målsetting å styrke regionale forskningsfond, men hvordan det skal skje, vil først bli avklart etter en gjennomgang.
– Hvis alt som skal utredes på ulike felter ender med en overføring av oppgaver, er det betydelig. Men ender utredningene med ingenting, vil det vaere et magaplask, sier han.
Eide gleder seg imidlertid over at Stortinget alt har vedtatt at fylkene overtar fylkesveiene som Statens vegvesens har hatt styring med. Det utgjør 1.650 stillinger.
Karakter: Middels
Professor Terje P. Hagen ledet ekspertutvalget som foreslo hvilke oppgaver fylkene burde få. Heller ikke han er imponert over avtalen som nå danner grunnlaget for regjeringens forslag.
– Hvis jeg skal vurdere avtalen på en skala fra 1 til 10, i forhold til vår innstilling, så blir det 6,5, sier han til NTB.
Karakteren vil bli bedre om beslutningene som er utsatt, faller ned på rett side, ifølge professoren. Han fastslår at avtalen går langt i å overføre oppgaver som gjelder kompetanse og integrering, men mener det viktigste gjenstår – og nevner kultur, naering og forskning.
– Innfallsmetoden
De statsansatte frykter på sin side for konsekvensene av ansvarsoverføringen som alt ligger på bordet.
– Jeg håper de tenker seg om en gang til, sier leder John Leirvaag i Norsk Tjenestemannslag.
Han mener politikerne har startet i feil ende og kaller det forvaltningspolitikk etter innfallsmetoden.
– Man har etablert forvaltningsnivåer først og puttet oppgaver inn i dem etterpå, i stedet for å starte med oppgavene, sier Leirvaag.
Han nevner kulturminner og veier som eksempler på nasjonale oppgaver og frykter at kvaliteten vil bli dårligere når ansvaret splittes opp. Jordvern, planlegging og drift av fylkesveiene og ansvar for offentlig innkjøp av flyruter er også områder som både NTL og Parat er bekymret for. ▶ Gunnhild Hokholt Bjerve, NTB