Skøytesportens supe
For Jon Skarli (62) har idrett og skøyter vaert en livsstil i nesten 60 år. Uten ham hadde fylket vårt trolig fremdeles stått uten en OLvinner.
Det hele startet i 1992. Eller Skarlis idrettsliv startet mye tidligere, men grunnen til at han er en stor del av Sørlandets skøytehistorie starter i 1992. Det var nemlig da jobben med å få på plass en skøytebane på Dølemo begynte.
– Den var klar høsten ’92, forteller Skarli.
Men først må vi spole enda noen år tilbake. For så tidlig som i 1971 ble Skarli formann for friidrett, ski, skøyter og sykkel i idrettsgruppa på Dølemo. Og der ble han sittende i over 40 år til han ga seg i 2012.
– Etter hvert som man ble eldre ble det administrative mer interessant. For meg har idretten bestandig vaert en livsstil, sier han.
Norgestoppen
Tilbake til skøytesporten og Dølemo. Etter åpningen av banen i 1992, blomstret skøytemiljøet i Aust-Agder. Mange tok turen til Dølemobanen fra Arendal, og i løpet av to-tre år hadde man skøyteløpere helt i toppen nasjonalt.
– Før vi lagde banen på Dølemo var skøytesporten omtrent helt død på Sørlandet. Det var noen løp på vannet når vintervaeret tillot det, men ellers var det naermest ingenting. Nå hadde vi plutselig løpere i norgestoppen, sier Skarli.
Deretter tok den drøyt ti år før det neste store skøyteprosjektet skulle starte i Aust-Agder. Kunstisbanen på Myra ble vedtatt bygget, og ikke lenge etter tok Arendal kommune kontakt med Skarli.
– De ville ha meg med som konsulent, og det varte vel et års tid. Men så innså man at dette var en helårsjobb, så da fikk jeg den jobben etter å ha søkt. Etter at vi fikk på plass banen på Myra, ble riktig nok ikke Dølemo like viktig lengre. Den er fremdeles i drift, men på et litt annet nivå. Man trenger ikke mesterskapsforhold hele tiden, forklarer Skarli.
Dag og natt
For det er ikke noe som heter å gjøre ting halvveis for Skarli. Kunstisbanen på Myra er kjent for sine gode forhold, men det kommer ikke av seg selv. Når isen skal legges -helst helt i starten av november – er Skarli på banen dag og natt i godt over en uke.
– Det er best å legge isen på natta på grunn av litt kaldere og mer stabilt vaer.
– Og da sover du på kontoret? – Ja, det skjer stadig at jeg må det, smiler han.
– Å legge is er ikke noe man
kan gjøre fra 8 til 4. Man må ofre fritiden, fastslår Skarli.
OL-gull
Gjennom årene har han lagt ned tusenvis av timer for skøytesporten og idretten for øvrig. For de aller fleste av oss høres det helt utenkelig ut. Så hvor kommer motivasjonen fra?
– Det er jo gleden over å jobbe med unge mennesker som vil noe. Ungdom i tenårene som forsaker «det gode liv» for å nå sine mål på skøytebanen. Det er veldig stimulerende å få vaere med på.
På kontorveggen henger et Agderposten-utklipp med Simen Spieler Nilsen etter hans laggull under OL i Pyeongchang tidligere i år. Han er en av de sultne utøverne som Jon Skarli prater så varmt om. Og på sidelinjen i Sør-Korea sto sønnen Sondre Skarli – suksesstreneren som har fått norsk skøytesport tilbake på ypperste nivå. Sammen sørget de for Aust-Agders aller første gull i et vinter-OL.
– Det var stort. Det blir jo litt personlig når det er løpere man har jobbet med. Fra den spede begynnelse på Dølemo i 1992, står vi nå med olympiske mestere nesten 30 år senere. Det var og er både stort og emosjonelt. Simen som løper og Sondre som trener ble skøytehistoriske, sier Skarli.
– For barna har vaert med hele veien?
– Ja, det har blitt en livsstil for barna mine også. Sondre var for eksempel med til Heerenveen da han var seks-sju år, smiler han.
– Burde vaert klonet
Denne sesongen skal Arendal Skøiteklub nok en gang arrangere NM. Det betyr nok en vinter med mye ansvar og hundrevis av ekstra dugnadstimer for Jon Skarli. Men det er akkurat slik han vil ha det.
– Kan du tenke deg et liv uten idrett?
– Nei, det klarer jeg ikke. Det er umulig. Spesielt skøyter kommer til å vaere min store lidenskap til jeg går bort, fastslår han.
– Og hvordan synes du det er å vaere nominert til årets ildsjel?
– Det er jo selvfølgelig veldig hyggelig og viser at jobben man har lagt ned blir satt pris på, avslutter Skarli.
Tidligere landslagstrener Jarle Pedersen skal en gang ha sagt at Jon Skarli burde vaert klonet og sendt rundt til alle baner i hele landet. Det er vanskelig å vaere uenig. ▶