Det er dronninger nok i Arendal
En by med den største velstand og gjeld til langt over ørene
Historien er ytterst illustrerende, og bør gjentas:
Da kong Christian VI besøkte den unge kjøpstaden Arendal en augustmorgen i 1723, skal hans reisetrøtte ektemake ved synet av de hervaerende damers antrekk ha sagt: «Her syns å vaere dronninger nok», hvorpå hun unnlot å gå i land.
Et talende eksempel på Arendals tidligere velstand er også beretningen om en av byens fruer som gjorde sin entre i et glassmagasin og ba om et utvalg av hverdags-champagneglass!
Situajonen var da også at i 1870 sto Arendals 4000 innbyggere lignet for en formue på naermere 3,7 millioner spesiedaler, mens den skattbare inntekten var ca. 400.000 spesiedaler. Formuen i vår by var tre ganger større pr. innbygger enn i noen annen norsk by.
het det i et hovedstadsorgan.
På den andre side: Kjent er også historien om den gang den kjente skipsreder og sogneprest i Grimstad, Christian Pharo, kom til den like kjente Christian Stephansen i Arendal for å be om et lån. «Men vi», sa Stephansen, «sitter her i gjeld til haken og kan ikke hjelpe dem». «Jeg sitter til langt over ørene», svarte presten.
Grunnlaget for velstanden.
En beretning om naeringslivet i den tradisjonsrike sjøfartsbyen må nødvendigvis i stor grad vaere viet rederi- og sjømannsvirksomheten, som kombinert med handelsvirksomheten la grunnlaget for Arendal og senere forårsaket både dens blomstringsog nedgangsperioder.
Det oppsto tidlig en lasteplass ved Nidelvens munning, hvor Hisøy og Tromøy skapte en av kystens beste havner for utskipning av tømmer til ikke minst Nederland.
Arendal dukket opp for første gang i vår historie i 1528, da en skipper, antagelig hollandsk, betalte sin tollavgift på stedet.
I begynnelsen av 1600-tallet var Thord i Arnall, eller Thord Andersen som han egentlig het, en kjent og velstående handelsmann, krovert og gjestgiver.
En annen kjent skikkelse fra samme tid var Bendix Schømagger, som muligens har gitt navn til Bendiksklev. En aner således allerede ved inngangen til 1600-tallet konturene av et handelssted, besøkt av tilreisende kjøpmenn, og det må allerede den gang ha vaert velstand til stede siden håndverkere like til kobberslager og gullsmed har kunnet ha itt utkomme.
Velstanden ble utviklet gjennom en stigende handel med først og fremst tømmer, og med omleggingen av den norske skipsfartspolitikk i kong Christian V’s regjeringstid, som betydde utviklingen av en selvstendig norsk skipsfart, begynte Arendal for alvor å hevde seg. Og det var byens kjøpmenn som førte an i denne utviklingen.
Arendals skipsfart var i stor grad et nødvendig ledd i denne handel, mens den uavhengige rederivirksomhet først ble aktuell på et senere tidspunkt.
Før utbruddet av den store nordiske krigen var byen blitt et ledende handelsog skipsfartssentrum. Byen betalte store skatter og øket kongens inntekter og landets najonalformue.
Verdt ti tønner gull.
Arendal fikk status som kjøpstad i en tung tid. Den nordiske krig som varte fra 1709 til 1721 hadde ført med seg et skipstap for byen som ble anslått til 80.000 riksdaler, fordelt på 20 personer. Og det var ikke små beløp etter den tids forhold.
Århundrets største navn innen den omfattende skipsbyggingen var Halvor Thomassen Riiber, født i 1744, og som virket i stor grad innen Arendal havneområde med oppdrag både på Terneholmen, Svingodden, Pusnes og Havstad. Riiber ble så kjent at han fikk henvendelse fra verft langs hele Norges kyst, og etter å ha bygget 64 fartøyer ble han tildelt Kommerdekollegiets gullmedalje for sin innsats.
Til Vest-India i 1756. Byens egen handel
kunne dog ikke beskjeftige hele flåten, og en stor del av tonnasjen ble etter hvert anvendt i trelastutførselen fra andre byer. Dessuten begynte også ferdene å strekke seg til den andre siden av Atlanterhavet.
Mathias Bøeg, en arendalsborger, seilte allerede i 1756 til Vest-India.
Den ledende i byens deltagelse på disse den gang så fjerne farvann var Hans Herlofson, som fra 1778 dre en etter forholdene utstrakt fart med stykkgodslaster ut og kolonivarer som kaffe og sukker - og selvsagt rom - tilbake.
Av de 341 familier som bebodde Arendal i 1805 ble 54 oppgitt som kjøpmenn. Denne tittel omfattet mye dengang.
De ledende redere var Peder Thomassen, Fürst, Herlofson, Dedekam og Kallevig.
Med tanke på pris-klager fra våre sommergjester, noterer vi at nasjonaløkonomen Christen Henriksen Pram ga en sterk anerkjennelse til byens kjøpmannsstand ved å fremheve at prisene i Arendal var lavere enn i «det uhyre kostbare Kristiansand.»
Men så kom krakket som rystet både byen og landet forøvrig . . . .
«Menn på 50.000 spesiedaler dernede bare å regne for middels velstående folk»,