Med håndball i blodet
Svein Erik Andersen (73) har ikke peiling på hvor mange tusen kamper han har spilt og dømt gjennom et langt håndballiv.
Det er over 60 år siden håndballgnisten ble tent. Allerede som 11-åring startet Svein Erik Andersen sin aktive håndballkarriere i Arendal Ballklubb. Den gangen fantes det ikke haller i området, så treninger og kamper ble gjennomført på grus og asfalt.
– Det ble en helt annen idrett da Stintahallen kom mot slutten av 60-tallet. Nå kan man jo knapt tenke seg håndball på en våt grusbane, men det var realiteten, forteller Andersen.
Mange oppgaver
Til tross for de tidvis tøffe forholdene ble Andersen håndballfrelst. Det kan håndballregionen takke høyere makter for, hvis man tror det finnes.
For siden den gang, med unntak av ett år i militaertjeneste, har Andersen levd og pustet håndball på Sørlandet. Først som aktiv spiller, deretter som trener, dommer, dommerobservatør og kursholder. Og i én periode alt dette på samme tid.
– Det har vaert håndball hver eneste dag, men jeg har aldri brydd meg om å føre statistikk. Men det har blitt noen tusen kamper, det har det, sier Andersen.
– Og du har ikke tenkt å gi deg?
– Jeg har sagt i mange år at dette er det siste året, men så kommer september og da frister det for mye. Jeg må kanskje gi meg på topp nå som jeg er nominert til årets ildsjel, men det er veldig vanskelig. Jeg har fremdeles lyst til å bevege meg, møte mennesker og vaere i håndballmiljøet, smiler Andersen, som både har trent og dømt lag helt opp til nivå to i Norge.
Kjenner alle
Agderposten møter Andersen i Lyngmyrhallen i Tvedestrand før han skal dømme en bedriftskamp. For Sørfjell-dommeren finner fremdeles fram fløyta flere ganger i uka. I løpet av intervjuet kommer flere bort for å hilse på håndballegenden.
«Du husker kanskje ikke meg, men jeg husker deg fra da jeg spilte håndball for mange, mange år siden», sier Nina Haugetun og hilser pent på hånd-