Imponert over arbeidsinkludering
Oveland utemiljø imponerer arbeidsog sosialminister Anniken Hauglie (H). En fjerdedel av de ansatte har enten hull i CV-en, eller problemer med å skaffe seg jobb.
Bedriften har dessuten fire laerlinger, en som skal bli anleggsmaskinfører og tre som skal bli anleggsgartnere.
Oveland har som hovedentreprenør for Byhaven, den storslagne parken som omkranser Grimstads nye bibliotek, fått sitt største prosjekt noensinne. 26 millioner kroner lød anbudet på.
Statsråden var invitert til Grimstad for å se integreringen i forbindelse med regjeringens «Inkluderingsdugnaden» og ville laere mer om bedrifter som Oveland som gjør sitt for at flere skal komme ut i arbeidslivet.
Mange fra Myanmar
Robert Siang fra Myanmar har jobbet hos Oveland i åtte år. Neste år er målet å ta fagbrev som anleggsgartner.
– Det var nettopp flyktningene fra Myanmar som fikk Torgeir Oveland som startet bedriften, til å ta inn det vi den gang kalte burmesere, forklarte daglig leder Reiulf Heen.
Bakgrunnen var at Oveland hadde reist mye i Burma. De første han tok inn, kom via introduksjonskurset som Froland kommune arrangerte.
– Viktigste utfordring er god språkopplaering. Det viser seg at så lengde de deltar på kurs, snakker de greit norsk. Men når kurset er over, så viser det seg at de snakker morsmålet sitt mest igjen. Det er altså ikke nok å få de ut i jobb. Dette har jeg tatt opp med Nav, forklarte Heen.
Viser hva han kan
Hauglie fikk også treffe Mazen Al Hawija fra Syria, som er på kompetanseutredning hos
Regjeringens satsing på et felles samfunnsoppdrag for å få flere i jobb.
Målet er at flere med nedsatt arbeidsevne eller hull i CV-en inn i arbeidslivet.
Tre innsatsområder: redusert risiko ved å ansette, arbeid og psykisk helse og bedre muligheter til opplaering. Oveland.
– Jeg jobbet med å sette opp murer og bygge hus hjemme i Syria. Men jeg har ingen papirer på det. Nå skal jeg vise hva jeg kan, forklarte han.
Eirik Svenningsen har i litt over ett år vaert laerling og synes han er heldig som fikk plass hos Oveland etter videregående skole.
– Det finnes ikke fagfolk å få tak i. Derfor er det viktig å ta inn laerlinger i anleggsgartnerfaget, forklarte Heen.
Ungt fag
Faget er ganske nytt, og tittelen oppsto midt på 80-tallet.
– Anleggsgartner har gått fra å vaere en som rakte i jorda til eget fag, fortsatte Heen.
I dag får en halv klasse teorien til faget ved Åmli og Tvedestrand videregående skole avdeling Holt. Og samtlige får tilbud om laerlingplass etterpå.
Håkon Lunden fra Gjerstad tok fagbrevet sitt i Byhaven i Grimstad. Etterpå fikk han fast jobb hos Oveland.
– Her er det godt arbeidsmiljø og variert arbeidsdag, fortalte han.
Anleggsgartnere skal kunne mye, både om tre, jord og stein. Derfor forklarte Heen statsråden hvor viktig det er med tilskudd for å få tak i fagarbeidere.
Nav har dialog
– Nav har hatt dialog og samarbeid med en rekke arbeidsgivere, og jeg tror de har fått en ahaopplevelse. De finner Nav hakket bedre enn hva de trodde,
BESØK:
forklarte konstituert Nav-leder i Grimstad, Nina Flaten.
– Ja, men vi er avhengig av at arbeidsgiverne åpner dørene og aller helst gir flere fast ansettelse, fortsatte Hauglie.
Positivt overrasket
Hun la til at mange arbeidsgivere tror det vil koste mye å ta inn arbeidstakere som har problemer med å komme seg ut i arbeidslivet.
– Men de som tar inn disse, blir positivt overrasket over innsatsen. Stadig flere arbeidsgivere tar mer samfunnsansvar, påpekte hun.
Heen tok opp problemet med at offentlige etater kun tar inn laerlinger i skole og sykehjem.
– Vi jobber for at kommunene også skal inn laerlinger i anleggsfag, forklarte han, og skrøt av Grimstad kommune. ▶