– Flyktningspionasje v
Florentina Grama i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) sier til Agderposten at flyktningspionasje er velkjent i det eritreiske miljøet i Norge.
Florentina Grama er juridisk rådgiver i NOAS med administrativt ansvar for saksbehandling, policy -og utredningsarbeid samt rettshjelp til asylsøkere, med et spesielt fagansvar for eritreere som kommer til Norge.
Hun er ikke overrasket over Agderpostens reportasjer om eritreere som forteller at de frykter det blir drevet flyktningspionasje mot dem her på Sørlandet, og som ikke tør snakke offentlig om sin angst og frykt for overvåking i lokalmiljøet.
Utstrakt flyktningspionasje
– Vi mottar 80–100 saker fra eritreiske asylsøkere som får avslag på asyl hvert år og har derfor kjennskap til eritreernes livssituasjon her i Norge. Det er ingen tvil om at det er utbredt flyktningspionasje i det eritreiske miljøet her i Norge. Landinfo skriver at overvåkingen er massiv. Myndighetene i Eritrea har kontroll og oversikt over eritreere i diaspora, også i Norge, sier hun.
Hvordan?
Det har ikke vaert uvanlig at eritreere som demonstrerte mot regimet her i Norge ble filmet. Infiltrering i menigheter og moskeer har også vaert utbredt. Dette foregår nok ennå, men i tillegg brukes nok også andre metoder. Sosiale medier har gitt andre kanaler for overvåking. Det streames jo direkte fra demonstrasjoner. En god del driver bloggvirksomhet, og noen deler jo det andre produserer.
Arrestasjon kan ha skremt
Florentina Grama forteller at hun har merket en liten endring i overvåkingen fra eritreiske myndigheter de siste årene.
– En sudaneser ble i 2013 arrestert for flyktningspionasje. Det var en stor skandale da han ble avslørt, og det oppsto en aldri så liten diplomatisk krise. Denne hendelsen kan ha sendt signaler til eritreiske myndigheter
om å vaere mer forsiktige; signaler som også kan vaere fanget opp av andre nasjoner som driver med flyktningspionasje, som Iran for eksempel, sier hun, og fortsetter:
Gruer seg for å anmelde
- Men selv om det altså kan se ut til at flyktningspionasje kanskje ikke skjer så åpenlyst som før, så kan vi vaere svaert sikre på at denne type spionasje foregår fremdeles. Dette er svaert kompliserte saker med diplomatiske komplikasjoner dersom de avsløres. Samtidig er jo politiet avhengig av anmeldelser. Men mine eritreiske klienter har familie i Eritrea som fører til at mange gruer seg for å melde denne type virksomhet av frykt for dem som er tilbake.
Utelukker ikke overløpere
NOAS erfaring er at kartlegging, spionasje, trakassering og forsøk på å rekruttere angivere foregår i utstrakt grad blant asylsøkere og flyktninger, ikke bare fra Eritrea, men også fra land som Etiopia, Iran og Sudan. Organisasjonen har tatt opp sine erfaringer både med Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Justis -og beredskapsdepartementet.
Blant båtflyktningene som de siste årene er kommet hit til Norge, er det svaert mange eritreere.
– De fleste som flykter fra Eritrea deserterer fra den tøffe militaertjenesten. Norske myndigheter mener de som deserterer vil bli sett på som forraedere av eritreiske myndigheter. Derfor får de opphold. Noen av disse reiser tilbake til Eritrea på besøk. Eritreere er skeptiske til folk som ofte reiser tilbake. Det kan ikke utelukkes at det er overløpere blant dem.