Molly (8) ble sparket i hjel av elg mens hun var på jakt
Asbjørn Oland på Vegårshei opplevde alle elgjegeres mareritt torsdag, da hunden Molly plutselig forsvant i jakten på en stor stut.
– Ifølge GPS-merkingen skulle hun vaere 14 meter foran meg, men jeg så ingen bikkje på flaten foran meg, forteller elgjeger Asbjørn Oland.
Han er for mange kjent som «ulveskytteren» fra Vegårshei som i november 2013 felte den 40–50 kilo tunge ulven på Vegårshei for å redde jakthunden sin. Hunden han den gang hadde med seg, var mor til elghunden Molly (8) som var med Oland på jakt denne uka.
Jaktet alene
Oland er en aktiv elgjeger, og torsdag denne uka var han ute på jaktlaget Våje alene, kun sammen med Molly, for å felle halvannetåringen han fortsatt hadde igjen på kvoten. Det var Tvedestrandsposten som først omtalte saken.
– Jeg fikk lov av jaktleder å ta en tur ut alene for å kikke etter halvannetåringen. Plutselig fikk jeg los, forteller Oland til Agderposten.
Men det viste seg at det ikke var en halvannetårig, men en stor stut med horn kun på den ene siden. I nesten en time sto Molly og elgen og gjorde utfall etter hverandre.
Lot den vaere
Han tok etter hvert en telefon til jaktleder Inge Våje, som ga beskjed om å la stuten vaere i fred.
– Jeg forsøkte å få tak i bikkja, men så fikk jeg plutselig en telefon fra en kamerat, og da reagerte elgen på at jeg sto der og pratet. Da reiste den, og bikkja dro etter, forteller Oland.
Den erfarne jegeren hadde GPS-sporing på jakthunden, og kunne observere at Molly hadde stoppet 400 meter lenger borte.
– Jeg tenkte med meg selv at jeg fikk gå ut og hente henne, sier Oland.
Lå død på fjellhylle
Han gikk etter hunden og hørte at hun ikke hadde fått los. Etter hvert fortalte GPS-sporet at Molly skulle befinne seg 14 meter lenger fremme, men ingen hund var i sikte.
– Jeg så ingen bikkje på flaten foran meg. Jeg stoppet og kikket meg rundt, men nei, ingenting der, forteller Oland.
Han bestemte seg derfor for å ta noen skritt ned på et platå lenger nede.
– Der, på fjellhylla, fant jeg henne. Elgen hadde sparket henne midt i panna, og hun lå der død, sier Oland.
– Jeg ble illsinna der jeg sto. Det var et mareritt, enkelt og greit, fortsetter den erfarne jegeren.
To døde på fire år
Han medgir at dette dessverre er slikt man kan forvente når man driver elgjakt med hund, men selv har han aldri opplevd å miste jakthund på denne måten før. Mollys mor måtte han avliv for fire år siden, da hunden brakk ryggen da den skulle hoppe over en elv. Til sammen rakk Oland å felle rundt 85 elg med de to jakttispene.
– På fire år har jeg mistet to hunder. Det er trasig, men det er dessverre slikt som skjer, sier Oland, som nå er i full gang med å finne Mollys erstatter og hund nummer ni i rekken.
Han varslet både jaktlaget og viltnemnda om elgen, men tror ikke den er noe farligere enn andre skogens konger.
– Jeg merket at den var hissig, men jeg tror ikke den er aggressiv i den forstand. Den var sinna på bikkja, sier Oland.
– Vi får se hva som skjer nå etter hvert, avslutter jegeren på telefon fra Våje før han returnerer til lørdagens rådyrjakt.