En komiker fikk endelig lov til å spotte Gud. Det er ingenting å le av i et liberalt samfunn
▶ For tre år siden ble den britiske komikeren, ateisten og samfunnsdebattanten Stephen Fry portrettintervjuet hos den irske rikskringkasteren RTE: - Hva ville du en fortalt ham, dersom du møtte ham etter din død?, ville programlederen fra RTE vite. « Jeg ville sagt til ham: En Gud som tillater at barn får beinmargskreft? Hvordan våger du? Hvordan våger du en å skape en verden med så mye lidelse som ikke er menneskenes feil?», uttalte Fry. Før han la til at Gud var både ondsinnet og dum, og at han nok ikke ville sluppet forbi perleporten uansett.
▶ Frys kommentarer falt en tv-seer så tungt for brystet at vedkommende anmeldte Fry for blasfemi. Det gjorde han i henhold til Irlands blasfemilov, oppdatert så sent som i 2009. Irsk politi henla saken, men hendelsen utløste en politisk kampanje som endte i en folkeavstemning. Da Irlands sittende president Michael Higgins
28. oktober ble gjenvalgt med stor margin, benyttet også et stort flertall av velgerne muligheten til å skrote landet blasfemilov.
▶ Det er en viktig seier i et opplyst demokrati hvor retten til å ytre seg fritt også gjelder retten til å komme med opplyst og uopplyst religionskritikk.
▶ Samtidig: Mens irene nå fritt kan kritisere sin Gud, har religionskritikken fått magrere kår i den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg. To dager før blasfemilovens fall i Irland, slo EMD fast at Østerrike fritt kan bøtelegge en kvinne som mente at profeten Mohammed var pedofil. EMD trakk blant annet frem at kvinnen ikke hadde ført bevis for Mohammeds seksuelle legning.
▶ Den østerrikske kvinnen var høyreradikal politiker, og ingen humorist. Dommen gir heller ingen grunn til glede for det liberale Europa. Den bør derfor bli anket videre til EMDs storkammer. Vi bør ikke ende opp i en situasjon hvor også europeiske menneskerettighetsjurister tolker religiøse skrifter bokstavelig, og krever om bevis for guddommers eventuelle personlighetstrekk.