En grådig monopolist?

Ager energi (AE) har de siste årene stupt i omdømme. De har blitt like overrasket hver gang av naturkreftenes leveranser av snø og regn med påfølgende strømbrudd for ganske mange tusen kunder. Da har de gått ut og forklart at de har mange strømlinjer i skogen og at de har planer om forbedring. Nå har de oppdaget at ganske mange kunder ikke kan ha «smarte» strømmålere. Da slår AE til med et målegebyr på over 2000 kroner pr måleravlesning. Forklaringen på det beløpet er at de bruker omkring to timer pr måleravlesning og har høye kostnader pr arbeidstime og i administrasjon. I tillegg tror de at noen av disse kundene er uaerlige og ikke kan rapportere strømforbruket selv. De bruker altså egen manglende effektivitet og redusert tillit til å kaste en fullstendig urimelig pris på sine kuner.

Hva er det som egentlig skjer? Mitt forslag til svar er: AE er en monopolist som har mistet kundene av syne til fordel for kortsiktig økonomisk gevinst. AE har enerett, monopol, på å levere strømlinjer og kan fastsette prisene selv. Da kan det bli fristende å presse sitronen, altså kundene, mest mulig. Det ser ut til at AE har arbeidet strategisk etter to linjer de siste årene. Man har prøvd å redusere kommunenes utbytte av eierskapet, og lykkes med det, ved at det er innført et tak for kommunenes utbytte. Samtidig har man kuttet kostnader og effektivisert. Noe er sikkert klokt som for eksempel innføring av «smarte» strømmålere. Men det ser også ut til at man har kuttet kostnader til linjerydding de siste årene med påfølgende økning i ulemper for kundene. Men egenkapitalen utvikler seg sikkert positivt. Løsning: Kommunene bør via sitt eierskap sette inn styremedlemmer med en helt annen bevissthet på styring og kundefokus i selskapet. Og så bør selskapet begynne å oppføre seg anstendig overfor sine kunder. Eller er anstendighet for mye å be om?