Vi bryter loven for å opprettholde kravene
Behovsprøving – å måtte bryte loven for å få lov til å kjøre drosje. Tiden. Hva er det? Fritid, arbeidstid eller hviletid kan vaere eksempler på utrykk for tid. Vi i taxinaeringen er tilgjengelig til enhver tid gjennom hele året. Vi kjenner ikke til utrykkene fritid, arbeidstid eller hviletid.
Taxi: Du kan ringe oss uansett tidspunkt. Vi er alltid på jobb. En 24 timers servicetjeneste. Hvilke andre instanser får du alltid hjelp fra når du ringer? Du klarer å telle dem på en hånd. Viktige biler har lys på taket. Viktige biler skal følge loven.
Et år består av ganske nøyaktig 8760 timer, normalt får man da en arbeidsmengde på rundt 1750 timer. Vi som innehar et bopelsløyve, skal alltid vaere tilgjengelig for våre kunder. Du som kunde kan ringe oss, vi tar telefonen og kommer dit du ønsker. Dette betyr at vi er bemannet alle disse timene. Vi er på jobb 8760 timer i året, helt frivillig og helt ulovlig. En domstol ville trolig ikke ha vektlagt utsagn som «Jeg måtte kjøre, fordi fylkeskommunen krever at jeg gjør det». Vi er selv ansvarlige for de lovbruddene vi utfører. Mange av oss måtte parkere de viktige bilene med lys på taket for å bli lovlige borgere.
Alle som driver taxi er registrert med et enkeltpersonforetak, noen få unntak AS. Dette betyr at vi teoretisk burde ha en timepris på rundt 400,- NOK ink. MVA. Anslagsvis er dette rundt gjennomsnittet av hva som faktureres ut av de tusenvis av enkeltpersonforetakene som er registrert i Brønnøysundregisteret.
Hva koster det egentlig å ha en døgnkontinuerlig bemannet drosje i et distrikt? Fra fredag
klokken 16:00 da de fleste tar helg, til mandag morgen klokken 06:00 er det 62 timer. Vi tar da timene i løpet av helgen og multipliserer med en normal timepris. 62 timer x 400 kr/t = 24800NOK. Det koster dermed rundt 25.000NOK å bemanne en drosje per helg. Dette vil si at det koster 1.2MNOK å opprettholde et drosjetilbud på lovlig vis, med normale og lovlige arbeidstider, med en lønn som er i tråd med samfunnsutviklingen. Hvis vi gjør det enda mer reelt og ser på hele året for den samme taxien så koster det for hele året 400kr/t x 8760t = 3,5MNOK.
Hvordan skal en klare å bemanne en døgnkontinuerlig bedrift, som kun har driftsinntekter i størrelsesorden 500.000 – 900.000NOK per år. Dette er en umulig oppgave.
Sosial dumping kan fint benyttes som nevner. Telleren består av brudd på arbeidsmiljøloven, uforsvarlig kjøring på grunn av manglende søvn, og umulige krav. Vi kan ikke stoppe, vi må tikke og gå som tiden,
for vi er behovsprøvd. Dette betyr at hvis vi ikke kjører, tar fylkeskommunen tilbake løyvet. Vi har kjøreplikt uansett. Kjøre og hviletid finnes ikke i vår bransje, ei heller politikere som forstår hvilken ufattelig stor innsats som legges ned av taxinaeringen på landsbygda for å få folk trygt hjem. Dugnadstiden i Norge er forbi, men ikke i taxinaeringen.
Politikerne har forstått at hvis de fjerner behovsprøvingen i de mindre distriktene, så kommer tilbudet til å forsvinne. Derfor ønsker de å fortsette med å presse taxinaeringen til ulovlig dugnadsarbeid ved å opprettholde behovsprøvingen i de mindre distriktene.
Taxinaeringen ønsker seg også regulerte arbeidstider, normalt lønnsnivå, samt kjøre og hviletid. Dagens modell for bopelsløyver er utdaterte og fremmer sosial dumping. For å kunne ivareta et forsvarlig taxitilbud på landsbygda må det betales, vi kan ikke fortsette med ulovlig dugnad.
Regjeringens forslag til ny yrkestransportlov med høringsfrist 01.01.2019 der det foreslås oppheving av behovsprøvingen i de større byene, men beholde en form for dagens ordning i de mindre distriktene er et godt eksempel på feilslått distriktspolitikk.
Fylkeskommunene har fått drosjetilbud til alle sine borgere til en svaert gunstig pris i en årrekke. De har fått dekket innbyggernes transportbehov av oss bopelsløyvehavere gratis. Det er vi i taxinaeringen som har betalt for tjenesten. Dette er en tjeneste fylkeskommunene skulle betalt for. Vi i naeringen har ikke vaert flinke nok til å belyse problematikken, dermed har vi selv subsidiert transportbehovet til innbyggerne med egne midler.
I disse tider privatiseres Sørlandsbanen, et privat selskap skal kjøre togstrekningen Nelaug – Arendal et par ganger daglig. Tjenesten subsidieres av staten med millionbeløp. Vi kjører daglig flere kilometer enn dette toget, uten å få noe
som helst.
Å inneha et bopelsløyve med kjøreplikt utstedt av fylkeskommunen, er å aktivt bryte loven hver eneste dag, for å få lov til å kjøre taxi. Vi ønsker ikke å bryte loven - for å kjøre folk utrygt hjem, uten å få betalt for det. Selv om vi er svaert glad i våre kunder.
Vi bryter loven for å opprettholde kravene fra fylkeskommunen. Vi hverken kan eller bør fortsette med dette. Med dagens ordning eller en ny yrkestransportlov kan man risikere å få en sjåfør som skal kjøre barnet ditt til skolen, utfordringen er at det foreligger ingen kontroll på hvor lenge denne personen har vaert på jobb, den viktige og trygge sjåføren kan ha vaert våken i syv døgn på jakt etter en normal inntekt.
Det må en strengere regulering til for å få et tilstrekkelig sikkert transporttilbud, som er akseptabelt for både kunde og leverandør.