Bedagelig og behagelig Jeep
Jeep er ikke et dagligdags syn på norske veier. Compass hører hjemme i et populaert segment, men det spørs om det holder.
Jeep Compass ruller inn i det svaert lukrative markedet for crossover/SUV, der mange familier velger bil. Bilene har litt ekstra bakkeklaring, høy sittestilling, ofte trekk på alle fire hjul og greit med innvendig plass. Dette er praktiske egenskaper som siden årtusenskiftet har skaffet seg et stadig flere tilhengere blant bilkjøperne.
For moderselskapet Fiat Chrysler kan Jeep Compass vaere en viktig bil. Ser vi på selskapets andre merker, har Fiat lite å by i dette segmentet, mens Alfa Romeo Stelvio er større og dyrere. Compass er dermed konsernets mulighet til å få noen kakestykker av dette SUV-fatet.
Tradisjon
Fordelen her er at Jeep har stamtavle. Vi snakker om et selskap som naermest fant opp terrengbilen, og senere kom med SUV-en på 60-tallet gjennom Wagoneer-modellen, sju år før Range Rover ble lansert. Der konsernkompis Alfa Romeo kom med sin første SUV i fjor, har Jeep 56 års erfaring med slike biler.
Problemet er at det er ekstremt mange konkurrenter, og – i hvert fall i Norge – er Jeep et merke med begrenset fotfeste. At de lager terrengbiler, vet sikkert mange, men da assosieres det kjapt med litt enkle og røffe kjøretøy for spesielt interesserte.
Ikke overraskende kommer Compass med offroad-funksjoner som få andre i klassen har. Slik skal det bare vaere på en Jeep, men det er neppe noe kunden legger saerlig vekt på.
Jeep ønsker at Compass skal oppfattes som en premiumbil, noe som vil vaere gunstig for Jeep når man ser på prisen. Bilen er nemlig dyrere enn mange av konkurrentene.
Testbilen er en velutstyrt Limited-variant med 170 hestekrefters diesel under panseret og selvsagt firehjulstrekk. Startprisen er tett på 500.000 kroner, og med tilleggsutstyr som adaptiv cruisekontroll, elektriske skinnseter og andre ting som folk vil ha, klokker den inn på drøyt 550.000 kroner. Det er i overkant. Faktisk koster en Jeep Cherokee med 200 hestekrefter bare 50.000 kroner mer, og det er en større bil.
Selve interiøret er heller ikke der det bør vaere når man sjekker det mot kassalappen. Det ser ut som man sitter i en ti år gammel bil.
Utvendig har Compass en front som skal få bilen til å minne om de større modellene, Cherokee og Grand Cherokee. Noe som er en stor forbedring fra forrige utgave, som hadde en merkelig variant av det gammeldagse Jeep-ansiktet med runde frontlykter.
Bilen har en viss karakter sammenlignet med mange andre i segmentet, noe som kan vaere greit når man kommer ut fra kjøpesenteret og ikke helt husker hvor man har parkert, men noen skjønnhet er Compass ikke.
Testbilen har den største motoren som er tilgjengelig. Det gjør at den kan trekke en forholdsvis tung henger, 1,9 tonn, men det gjør den ikke til en saerlig kvikk bil. Noe av skylden her må automatgirkassen ta. Den er bedagelig anlagt, samtidig byr den på en trivelig reise. Understellet bygger opp under den gode komforten.
Velprøvd motor
Selve motorenheten er mekanikk som finnes i en rekke kjøretøy fra mange forskjellige merker. Den er ikke av de mest moderne, og man må venne seg til dieselklakking, saerlig når den er kald, og middels drivstofføkonomi.
Opplevelsen på veien er behagelig, men bedagelig. Noe som ikke er helt feil i en bil av denne typen. Er man ute etter sportslige egenskaper, har man falske forhåpninger hvis man går for dette segmentet.
Compass er en trivelig bil, uten at det kommer til å hjelpe den stort. Utvalget biler av samme art er så stort at få vil stoppe ved en smådyr Jeep, der man må velge diesel for å få automat og kan se langt og lenge etter en alternativ drivlinje.
Compass kommer med offroad-funksjoner som få andre i klassen har.