– Reportasjene forpli
– Agderpostens reportasjer om frykten for flyktningspionasje i det eritreiske miljøet på Sørlandet avdekker forhold som forplikter oss til handling. Vi kan ikke snu ryggen til denne problematikken. Til det er den for alvorlig.
Det sier arendalitten Kjetil Grødum, som er assisterende direktør ved ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter i Kristiansand. Han er også fagansvarlig ved «PLATTFORM – Norsk Institutt for Forebygging av Radikalisering og Voldelig Ekstremisme», som er et samarbeid mellom politiet, kommunene på Sørlandet og forskning.
Avdekker og engasjerer
– Det er veldig bra at Agderposten setter denne problematikken så solid på dagsorden. Jeg kan ikke erindre at det noen gang tidligere har vaert skrevet om denne problematikken på en slik måte før. Jeg merker at reportasjene og det de avdekker berører og engasjerer meg. Reportasjene fremtvinger nye tanker om utenforskap som vi må ta på alvor og gjøre noe med, sier han.
– Reportasjene beskriver en situasjon hvor traumatiserte flyktninger kommer fra et autoritaert regime til et fritt demokrati. Når de kommer hit er det viktig at de får gjenskape seg selv i møte med vårt samfunn. Det provoserer meg at de ikke har en sjanse til å gjenfortelle seg selv og skape en ny identitet. De blir vaerende i fortiden. Dette er svaert problematisk, sier Grødum, og fortsetter:
Drøyt og krevende
– Flyktningene får ikke anledning til å inngå relasjoner til omgivelsene i det nye landet de kommer til. Det blir oss versus dem. Frykten holder dem på plass i sitt eget miljø. Tilvaerelsen blir irrasjonell. Det er en ganske drøy og krevende problematikk Agderposten løfter frem i sine reportasjer, sier han, og fortsetter:
– Reportasje-serien forplikter oss til å ta standpunkt og gjøre noe. Artiklene presser oss til å ta noen steg videre og bli disse forholdene bevisst, både følelsesmessig og intellektuelt, sier Grødum.
Grenser må settes
Han mener at reportasjene forplikter både samfunnet og enkeltindivider, men også spesielt rettsvesenet.
– Eritreerne har krav på den samme friheten som alle oss andre. Det er ikke nok å lytte, forstå og invitere mennesker inn i vår tilvaerelse på kaffe. Rettsvesenet må også markere samfunnets grenser. Det er grunnleggende i et demokratisk samfunn at alle skal leve fritt sammen.
Kjetil Grødum er like klar på at forholdene som reportasjene avdekker også forplikter institusjonene han selv er knyttet til.
Utfordrer alt vi står for
– Vi må hjelpe til med å finne et spor som kan vise veien ut av en slik håpløs situasjon. Det å bli isolert fra samfunnet, og ikke få motforestillinger og oppleve andre fortellinger enn fra sitt eget miljø, gjør mennesker sårbare, også i et radikaliseringsperspektiv som vi jobber med. Samtidig forteller Agderpostens reportasjer om brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Samfunnet er forpliktet til å følge opp. Men dette er også noe som utfordrer alt vi står for som institusjon. Opplysningene som kommer frem i Agderpostens reportasjer vil garantert bli innarbeidet i den regionale strategiplanen for forebygging av voldelig ekstremisme, hatkriminalitet og sårbare samfunn i Agder, sier Kjetil Grødum. ▶
Flyktningspionasje nevnes ofte i trusselvurderingene til Politiets sikkerhetstjeneste (PST).
Agderposten har tidligere fokusert på flyktningspionasje blant eksiliranere i Aust-Agder.
Men iranerne er ikke alene om å leve i frykt og angst for overvåking. Agderposten ser nå naermere på hvordan frykten for flyktningspionasje også rammer