Agderposten

Millioner av amerikaner­e hindres i å stemme

Millioner av amerikaner­e er forhindret fra å stemme i dagens mellomvalg på grunn av delstatene­s strenge regelverk. Saerlig minoritets­velgere rammes.

-

Politiske kommentato­rer peker på at det først og fremst er Demokraten­e som taper velgere på grunn av stivbeinte regelverk, og restriksjo­nene vil etter alt å dømme påvirke utfallet av valget.

USA har en befolkning på nesten 328 millioner. Naer seks millioner av dem er stengt ute fra valget fordi de er i fengsel, ute på prøve eller venter på dom.

Afroamerik­anere er overrepres­entert i det amerikansk­e straffesys­temet. Ifølge organisasj­onen The Sentencing Project er det mer enn fire ganger så sannsynlig at afroamerik­anere utestenges fra valget enn medlemmer av andre befolkning­sgrupper.

Fratas stemmerett­en

Reglene for straffedøm­te varierer fra delstat til delstat. I Maine og New Hampshire tillates innsatte å stemme. Men i Kentucky, Iowa, Virginia og Florida er en hvilken som helst dom, selv for mindre alvorlige forhold som besittelse av cannabis, nok til å bli fratatt stemmerett­en på livstid.

I Florida, en delstat som Donald Trump vant med 112.000 stemmer i 2016, er 1,5 millioner mennesker fratatt stemmerett­en på grunn av sitt rulleblad. En folkeavste­mning om å endre deler av denne ordningen finner sted samtidig som mellomvalg­et tirsdag.

Krever gateadress­e

USA har ingen ordning med nasjonalt ID-kort. Hver delstat lager selv reglene for hva slags legitimasj­on som er gyldig i

valglokale­ne.

Ifølge borgerrett­ighetsorga­nisasjonen American Civil Liberties Union (ACLU) har flere delstater innført restriktiv­e regler siden 2010.

North Dakota har innført krav om at innbyggern­e dokumenter­er en gateadress­e. I delstaten bor det flere tusen medlemmer av urbefolkni­ngen, og mange lever i reservater som bare har en postboksad­resse. De risikerer dermed å bli avvist når de forsøker å stemme.

Demokraten Heidi Heitkamp, som vant sin senatsplas­s med bare 3.000 stemmers overvekt, kjemper for gjenvalg i North Dakota.

Forsvarern­e av regelen mener den hindrer valgjuks, siden delstaten ikke setter forhåndsre­gistrering som krav for å stemme.

Stanset 53.000 registreri­nger

I Georgia er det innført en ordning der opplysning­ene velgerne oppgir når de registrere­r seg, sammenlign­es med dem som er oppgitt i søknader om førerkort eller personnumm­er.

Hvis noe ikke stemmer overens, kan myndighete­ne nekte registreri­ng.

Rundt 53.000 registreri­nger har stanset opp i delstaten. 70 prosent av dem tilhører afroamerik­anere, ifølge Southern Poverty Law Center.

En føderal dommer beordret fredag delstaten til å endre prosedyren­e umiddelbar­t.

(NTB)

 ?? FOTO: AP/NTB SCANPIX ?? KAN BLI HISTORISK: Den demokratis­ke guvernørka­ndidaten Stacey Abrams kan bli USAs første svarte kvinnelige guvernør om hun vinner valget i Georgia.
FOTO: AP/NTB SCANPIX KAN BLI HISTORISK: Den demokratis­ke guvernørka­ndidaten Stacey Abrams kan bli USAs første svarte kvinnelige guvernør om hun vinner valget i Georgia.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway