Derfor lager vi journalistikk på skattelistene
▶ I dag publiseres skattetallene for 2017. Dette åpne innsynet i menneskers inntekt og formue har Norge lang tradisjon for, helt tilbake til 1800-tallet.
▶ Denne åpenheten gir oss viktig innsikt i hvordan den økonomiske makten er fordelt i Norge. Hvem tjener mest, hvor er de bosatt, hva tjener rådmenn og folkevalgte. Selv om skattetallene ikke gir oss nøyaktig informasjon, og bør behandles deretter, er de et viktig verktøy i en god debatt om samfunnsutviklingen.
▶ Derfor har pressens tilgang til skattelistene, med de muligheter det gir for å drive kritisk journalistikk, vaert oppfattet som viktig, også fra myndighetenes side.
▶ Agderposten lager hvert år journalistikk på skattetallene. Det er lett å forstå at det for noen kan oppleves som ubehagelig, når inntekt og formue offentliggjøres. Men skattelistene er utgangspunkt for viktig journalistikk. Hvem har mest økonomisk makt, gjennom høy inntekt og formue i vårt dekningsområde. Hva tjener dem som sitter i gode posisjoner i offentlig forvaltning? Hvor bor dem med mest økonomisk makt? Opplysninger om dette er viktige skal vi få en opplyst debatt om hvordan ressursene fordeles.
▶ En av våre mest leste skattesaker i fjor viste at den sammenslåtte storkommunen Arendal fortsatt har en lang vei å gå når det gjelder geografisk fordeling av inntekt og kapital. Det bør gi grunnlag for debatter om hvor offentlige midler skal plasseres. Er det riktig å plassere enda flere sosialboliger på Arendals østkant? Med penger følger makt. Enkle søk viste også at inntekt og formue er svaert ulikt fordelt mellom menn og kvinner i Aust-Agder. Hva kan vi gjøre for å omfordele ressurser, slik at flere kvinner opplever økonomisk uavhengighet?
▶ Skattelistene er ingen endelig fasit. Men som et redskap for å bygge tillit og skattemoral, er det viktig at de er åpne.