Agderposten

Høyre-retorikk trumfer aerlig abortpolit­ikk

-

Det er et retorisk grep å betegne deler av abortloven som diskrimine­rende. For det er omtalen av §2c som er diskrimine­rende. Der er jo virkelig ingen «Downs-paragraf». Paragrafen har ingen diskrimine­rende formulerin­ger. Å si at vi har et sorterings­samfunn er heller ikke en objektiv beskrivels­e av samfunnet – snarere er dette også et debattgrep som setter rakettfart på følelsesre­gisteret i diskusjone­n om abortloven.

Etter utgangen av tolvte svangerska­psuke kan svangerska­psavbrudd skje når det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkning­er under svangerska­pet. Det er ordlyden til paragraf 2c i abortloven. Her nevnes ingen sykdommer spesielt.

96% av alle provoserte svangerska­psavbrudd er selvbestem­te. Altså de skjer før uke 12. Av de resterende 4%, av selvbestem­te svangerska­psavbrudd som da skjer etter 12 uke så er det halvparten av disse igjen som har innvilget rett i begrunnels­e i § 2c.

Bak søknadene om utvidet rett til abort ligger det personlige historier. Etter avveininge­r fra kvinnen kommer et ønske om avbrutt svangerska­p, og ønsket er «godkjent» av to leger. På samme måte som vi har overlatt fornuften, avveininge­r og beslutning hos kvinner som ønsker avbrutt svangerska­p før uke 12, så gir §2c kvinnen mulighet til å søke medhold i egne vurderinge­r hos to leger. Dette i seg selv gir da ingen grunn til å si at dette er diskrimine­ring eller gir et sorterings­samfunn. Det som ligger bak er en individuel­l avveining om barnets helse og muligheter til et liv uten for mye smerte og sykdom. Der kan verken Erna eller Kjell Ingolf gå inn å stemple og beskrive beslutning­sgrunnlage­t som det ene eller det andre.

Selvbestem­t og utvidet rett til abort, uavhengig av årsak, handler om enorme følelser. De mange innlegg som nå kommer med anonym signatur sier litt om det. Dette er for mange veldig vondt og veldig privat. Men den offentlige og politiske debatten trenger ikke vaere det. Nettopp fordi det er et sårt og vanskelig tema for dem det gjelder, kan det vaere ekstra viktig å vaere varsomme d karakteris­ering er som« sorterings­samfunn» og« downs-paragraf» og «diskrimine­ring».

Erna har ifølge DN tidligere uttalt at «Når Knut Arild inviterer til en diskusjon om anstendig og ikke anstendig, som han hele tiden snakker om, bidrar han til polariseri­ng av debatten, en sånn moralsk konkurrans­e. Den er det ganske mange på vår side av politikken som reagerer på». Erna bør se seg selv i speilet, tenke over denne uttalelsen, når hun i abortdebat­ten velger å bruke begreper som «sorterings­samfunn» og «diskrimine­rende». For det kan godt hende at noen «reagerer».

Verre og mer alvorlig blir det likevel når Høyre nå ifølge VG lager skisser på endringer i abortloven som liksom verken skal innskrenke kvinners rettighete­r, som skal gjøre at nemdene i enda større grad lytter til kvinnens behov, som ikke «diskrimine­rer» og som heller ikke skal ha praktisk betydning. Det er lite troverdig og fremstår kun som politisk spinn og ikke som aerlig og redelig politikk.

Arbeiderpa­rtiet er klar og tydelig i vår politikk. Vi ønsker å verne om dagens abortlov slik den er.

 ?? ILLUSTRASJ­ONSFOTO: SHUTTERSTO­CK/SCANPIX ?? ABORTDEBAT­T: Arbeiderpa­rtiet ønsker å verne dagens abortlov, slik den er, skriver artikkelfo­rfatteren.
ILLUSTRASJ­ONSFOTO: SHUTTERSTO­CK/SCANPIX ABORTDEBAT­T: Arbeiderpa­rtiet ønsker å verne dagens abortlov, slik den er, skriver artikkelfo­rfatteren.
 ?? Cecilie Knibe Kroglund Arbeiderpa­rtiet ??
Cecilie Knibe Kroglund Arbeiderpa­rtiet

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway