TIL ETTERTANKE
Å PROFETERE betyr i Det nye testamentet sjelden å forkynne fremtidige hendelser. Snarere innebaerer det at man taler Guds ord på en slik måte, at den enkelte kjenner seg overbevist og avslørt, - eller slik som en liten speidergutt betrodde meg engang: «I blant, når jeg sitter i kirka, så kommer det ord i forkynnelsen som er akkurat til meg.» Dersom denne typen av profetier var vanligere i kirkene våre, så skulle vi få se mye mer av sann omvendelse og nytt liv menighetene. 1. Korinterbrev 14, 24-25: «Men hvis alle taler profetisk når en av disse kommer inn, da ville han kjenne seg avslørt og dømt, hans innerste tanker kommer for dagen. Han vil kaste seg ned... tilbe Gud og bekjenne: Gud er sannelig iblant dere!