PST: – Kan vaere et ut
– Deler av flyktningmiljøet og opposisjonelle i Norge og i Agder kan vaere et utsatt etterretningsmål. Det sier leder for Politiets sikkerhetstjeneste i Agder, Knut Aurebekk.
PST-lederen har lest Agderpostens reportasjer de siste ukene om angst og frykt for flyktningspionasje i de eritreiske miljøene på Sørlandet. Til Agderposten sier han følgende:
– Flyktningspionasje dreier seg om andre staters og regimers behov for kartlegging av eksilmiljøer og enkeltpersoner i Norge for å få en generell oversikt og kontroll over potensielle politiske motstandere. Flere lands etterretningstjenester er aktive i Norge med å kartlegge personer og grupper som anses som kritikere eller motstandere av eget lands myndigheter. Formålet er enten å presse eller true personer til å samarbeide, eller tvinge dem til å avstå fra regimekritisk aktivitet. Deler av flyktningmiljøet og opposisjonelle i Norge og i Agder kan derfor vaere et utsatt etterretningsmål.
Blir sjelden anmeldt
Knut Aurebekk sier til Agderposten at erfaringene i Agder og resten av landet er at slike forhold sjelden blir anmeldt.
– At slike forhold ikke blir anmeldt, betyr ikke at de ikke forekommer. PST mottar fra tid til annen bekymringsmeldinger om dette. Men Agder skiller seg ikke ut fra resten av landet, sier han.
PST-leder Knut Aurebekk forteller at det likevel er grunn til å ta bekymringene som kommer frem på alvor.
- Den fryktkulturen som kan bli etablert i slike miljøer er alvorlig for dem det gjelder. Men det er også noen bekymringer som faller i grenseland for hva en sikkerhetstjeneste skal håndtere. Noen forhold rammes av andre bestemmelser i straffeloven enn flyktningspionasje, sier Aurebekk, som mener at den viktigste innsatsen som samfunnet kan gjøre på dette feltet dreier seg om forebygging. nevnes ofte i trusselvurderingene til Politiets sikkerhetstjeneste (PST).
har tidligere fokusert på flyktningspionasje blant eksiliranere i Aust-Agder.
iranerne er ikke alene om å leve i frykt og angst for overvåking. Agderposten ser nå naermere på hvordan frykten for flyktningspionasje også rammer eritreere.
– Dette er et ansvar som tilligger flere enn politiet og PST. Det handler primaert om trygghetsfølelsen av å bli inkludert i det norske samfunnet både privat, offentlig og i foreningssammenheng. Men det krever også at den som føler seg utsatt for flyktningspionasje melder fra om det. I de tilfellene vi i Agder får kunnskap om flyktningspionasje, hvor det er grunn til å tro at andre stater eller regimer står bak, vil vi behandle disse, sier Aurebekk.
Som en rød tråd
Flyktningspionasje går som en rød tråd gjennom PST’s årlige trusselvurderinger. Denne form for spionasje er bekymringer som sikkerhetspolitiet hyppig har trukket frem helt tilbake til 2006, men spesielt de siste årene.
I trusselvurderingen som sikkerhetspolitiet gjorde for 2017, ble det iranske etterretningsvesenet spesielt trukket frem for sin utøvelse av flykningspionasje, noe Agderposten tidligere har fokusert på i en rekke reportasjer. Sikkerhetspolitiet har ikke gitt noen forklaringer på hvorfor de ikke har trukket frem flyktningspionasje som blir bedrevet av andre lands etterretningstjenester her i landet.
Press og trusler
«Politiske flyktninger kan bli kontaktet, utsatt for press og i enkelte tilfeller også trusler», heter det i trusselvurderingen fra 2016. «Kartlegging av eksilmiljøer kan også vaere ledd i en prosess for å true, presse og eliminere politisk opposisjon», heter det i trusselvurderingen som PST gjorde for det året vi nå er inne i.
▶Geir