SJU TIPS FOR DEN SOM VIL BYGGE PÅ HUSET:

Idag har familien to hus under ett tak. – Vi synes det å hekte noe nytt på den gamle stilen er fint, sier Martin Lersch. På tomten i Fredrikstad, ved Glommas østside, lå i sin tid Nordby gård. Da Martin og Maria Lersch kjøpte eiendommen, hadde samme familie bebodd den i fire generasjoner. En gammel, skjev, rød låve og et bryggerhus minner fortsatt om tidligere tiders gårdsdrift.

Det lille hvite bolighuset på tomten var for trangt for familien Lersch. Så før de flyttet inn, ga Martin og Maria Lersch en utfordring til hele seks arkitektkontorer: et tilbygg som skulle inneholde blant annet «to soverom, ett bad med plass til vaskemaskin/tørketrommel, kjøkken/spisestue, takvinduer og store vindusflater mot hagen».

Valget falt på Link Arkitektur med arkitekt Martin Ebert i spissen. De første skissene falt i smak hos byggherren, og videre i prosessen utarbeidet både arkitekten og ekteparet flere «moodboards» eller stemningskart som underlag for samtalene. Selv fant ekteparet inspirasjon til nybygget gjennom interiørmagasiner og på nettet.

Link Arkitektur har i ettertid selv fått internasjonal oppmerksomhet for huset de «gjenskapte». Blant annet i en ny engelsk bok om trearkitektur, «Living in wood».

– I dialog med arkitekten var vi tydelige på at tilbygget gjerne kunne stå i kontrast til det gamle huset, uten å legge videre føringer her. Det bør også tilføyes at det for tomten foreligger en reguleringsplan som la visse føringer med tanke på materialvalg, mønehøyde og krav til saltak. Men et godt forarbeid fra arkitektens side og god dialog med kommunen gjorde at byggesaken ble godkjent på rekordtid, forteller Martin Lersch.

Kort vei til byggeplassen

Nybygget tar opp den historiske bygningsformen med saltak, men tolker denne på en minimalistisk måte, slik at det gamle saltakshuset gjenoppstår som et slags trekledd skrin uten takutstikk og med åpne gavler.

To år tok det fra ekteparet startet prosessen med tilbygget til det var «nøkkelklart». Dermed kunne familien som hadde flyttet fra Rakkestad, ta både det gamle og nye huset i bruk. De hadde begge fått jobber i Fredrikstad og Sarpsborg, og farmoren til sønnene bodde i nabolaget. Så innflytting i forkant av prosessen var viktig, selv om det ble en trang start på familielivet i det nye hjemmet. Underveis sov ekteparet Martin og Maria Lersch med de to sønnene, da på fire og seks år, på samme soverom.

Bli enige om en økonomisk ramme for prosjektet, og kommuniser denne tydelig til alle involverte fra første stund.

Snakk gjerne med flere arkitekter før du velger – personkjemien er viktig.

Sett av nok tid til det å vaere byggherre – det tar mer tid enn du tror.

Vaer engasjert, og forbered deg godt til møter med arkitekt og entreprenør.

Vaer forberedt på mange detaljer, eposter, møter og telefonsamtaler.

Vaer forberedt på å måtte ta mange valg.

Hvis mulig er det lurt å ha én entreprenør som har ansvaret for hele prosjektet.

– Det var trangt, men vi hadde det vi trengte for å fungere i hverdagen. Vi slapp opplevelsen av å bo på byggeplassen, understreker Martin Lersch.

Samtidig hadde de kort vei til byggeplassen, det foregikk jo på den andre siden av stuedøren i det gamle huset.

– Jeg tror nok arkitekten sjelden har opplevd å ha en så detaljfokusert kunde som oss, sier Lersch megetsigende.

– På den annen side gjorde dialogen underveis at vi ikke har hatt noe å klage på etterpå. Her var det utradisjonelle løsninger som krevde en tett dialog med både arkitekt og entreprenørfirma, påpeker Martin Lersch.

Nybyggets hovedrom henvender seg mot den gamle hagen på vestsiden med en gavlvegg i glass. Hagen blir med dette en del av husets spisestue som er åpen til taket. I tillegg slipper vertikale vinduer plassert på strategiske steder inn ekstra lys. Terrassen er en naturlig fortsettelse av stuen, og beskyttes av den overskytende hovedformen mot vind og innsyn.

Masseovn på viktig rom

Gjennom jobben som kjemiker og forsker på Borregaard fabrikker i Sarpsborg er det en del av hverdagen til Martin Lersch å bedrive research. Den erfaringen kom godt med da ovnen i kjøkkenet skulle planlegges. Inspirert av bakerovnen i stein i det gamle bryggerhuset, begynte han å undersøke ulike ovnstyper. Slik kom Lersch over konseptet masseovn. Da han også fant ut at den ene av de to som murer slike ovner i Norge, holder til i Fredrikstad, var saken avgjort. Lersch-paret endte opp med en plassbygd masseovn som veier rundt to tonn.

– Jeg er faktisk overrasket over at masseovner, som er utbredt i Finland og Russland, ikke har blitt mer populaere her i Norge, sier Lersch.

– Med én kraftig fyring i døgnet har masseovnen en lun og varm overflate hele døgnet. En bonus er at bakerovnen er klar til bruk hver dag høst og vinter. Hos oss er det helt klart pizza som er favoritten!

Sønnen William (11) som kommer hjem fra skolen, bekrefter det faren sier:

– Pizza med ost, skinke og ananas er favoritten min, sier sjetteklassingen.

På det varmeste tar det halvannet minutt før pizzaen er ferdig, forteller far i huset.

– En fordel med måten forbrenningen foregår på, er at man har et bål som brenner raskt og intenst. Dette gir en høy temperatur som bidrar til fullstendig forbrenning og høy virkningsgrad. Det blir heller ikke noe sot, noe som lett kan slås fast om man titter på pipa under fyring. Så fort bålet er brent ned og det nesten ikke er glør igjen, lukkes spjeldet. På denne måten beholder man mest mulig av varmen i ovnen, slik at den sakte, men sikkert kan avgi denne varmen til rommet.

Betonggulv

Både Martin Lersch og kona Maria er barn av misjonaerer, og begge har vokst opp i Asia. Han bodde i Taiwan, hun i Bangladesh. Materialer og interiør gjenspeiler nok til en viss grad denne bakgrunnen. Blant annet valget av betonggulv og primaerfarger.

– I Asia er det jo vanlig med slipt betong. Det var derfor ikke så vanskelig å gå for det, sier Lersch.

– Etter støping av betongsålen er det slipt vekk noen millimeter øverst. På denne måten synliggjør man steinene som blandes inn i betongen. Dette gir et fint fargespill og flott mønster. Gulvet er grått, men likevel fargerikt og levende. I tillegg er det tilnaermet uslitelig. Mange tenker at betong er kaldt å gå på, men det er varmekabler i hele gulvet, så temperatur er ikke noe problem, sier Lersch.

Selv om hele grunnplanet i tilbygget har betonggulv, med unntak av badet som har fliser, påpeker Lersch at betongen ikke dominerer boligen totalt sett:

– På hemsen i tilbygget er det en lys parkett, og i det gamle huset er det mye tregulv. Dette gir et varmt inntrykk som vi setter stor pris på. Totalt sett er vi veldig fornøyd med hvordan betong- og tregulvene spiller sammen.