– Demonutdrivelse kan vaere en farefull vei å gå
– Det er kritikkverdig dersom mennesker oppsøker demonutdrivelse i stedet for legehjelp, sier professor Ida Marie Høeg.
Hun er professor ved institutt for religion, filosofi og historie ved Universitetet i Agder.
– Slik kontroversielle kristne menigheter, spesielt når de er aktive og utfordrende, vil alltid tiltrekke seg en del oppmerksomhet. De rekrutterer ofte medlemmer som vil utforske nye sider ved et religiøst liv, sier Høeg.
Hun viser til at åndsdåp, helbredelse og demonutdrivelse finner sted i flere pinse- og karismatiske menigheter. Også katolske prester i Norge utfører demonutdrivelse.
– Det nye i dette tilfellet er den radikale endringen av egen livsstil og privatøkonomi. Her kreves noen flere drastiske tiltak enn den tradisjonelle måten å drive menighet på.
Professoren mener at når organisasjoner tar i bruk såpass sterke virkemidler som demonutdrivelse for å leve et rettskaffent liv, utfordrer det den allmenne oppfatningen av hva sykdom er og hva som er årsaken til sykdom.
– Det kritikkverdige med demonutdrivelse av mennesker som har fysiske og psykiske lidelser, er hvis det hindrer folk fra å oppsøke helsehjelp. Det er en farefull vei å gå.
– Er det noen spesielle grupper eller mennesketyper som har lettere enn andre for å gå inn i nye karismatiske bevegelser?
– Slike bevegelser har lett for å trekke til seg sårbare grupper som sliter med å finne seg til rette i sosiale eller religiøse sammenhenger. Det er gjerne mennesker som har vaert i andre karismatiske miljøer tidligere, og som vil finne ut hvor de får mest igjen for deltakelse, både åndelig og sosialt, sier Høeg.