Sophia er en robot, som også kan få moral. Utviklet i Grimstad.

Snart vil robotene kunne ta moralske valg. – Dette er helt unikt, forteller professor Ole-Christoffer Granmo, direktør for Senter for kunstig intelligens (CAIR) ved Universitetet i Agder i Grimstad.

Ved å koble filosofi med kunstig intelligens, vil robotene kunne ta moralske valg.

– Vi samarbeider med professor i filosofi, Einar Duenger Bøhn, forklarer Granmo.

Sammen med forskere ved CAIR jobber han for å gi kunstig intelligens et moralsk kompass. Forskningen på kunstig moral er ikke er kommet lenger enn kunstig intelligens hadde på 1950-tallet.

Forskerne vet ikke om det er mulig å gi robotene moral, men Bøhn uttalte til NRK i vinter at han mener dette er mulig.

Senter for kunstig intelligens (CAIR) ved UiA rykker nå opp en divisjon og trekker internasjonale topp forskere til Sørlandet.

Det nye forskningssenteret får navnet House of CAIR (Centre for Artificial Intelligence Research) og holder til på Campus Grimstad

– Målet er å samle de smarteste og mest visjonaere forskerne innen kunstig intelligens i Norge og internasjonalt, slik at vi sammen kan løse de store utfordringene innen kunstig intelligens fremover, sier OleChristoffer Granmo.

Universitetene i Edinburgh, Newcastle, Groningen, Luleå, Ottawa og Pittsburgh er de første internasjonalt anerkjente forskningsmiljøene innen kunstig intelligens som blir en del av den nye satsingen ved UiA.

20 milliarder fra EU

EU har nettopp vedtatt å øremerke 20 milliarder euro årlig til forskning på kunstig intelligens for å få Europa i tet på dette området. Dette er forskningsmidler Granmo og hans nye internasjonale kolleger kommer til å søke på. CAIR-huset tar mål av seg til å etablere prosjekter som skal løse de store og viktige utfordringene innen områder som kunstig moral, forståelig kunstig intelligens, presisjonsmedisin og sjeldne sykdommer, energioptimalisering og språkforståelse.

Anerkjent forskning

Det er hovedsakelig to grunner til at internasjonale forskere ønsker å samarbeide med UiAs forskere. Det er forskningen ved Campus Grimstad og det er regnekraften.

Ole-Christoffer Granmo lanserte Tsetlin-maskinen i mars i år. Det er en ny metode for kunstig intelligens som på mange områder har vist seg å vaere hurtigere og mer presis enn etablerte metoder.

– Forskerne er interessert i å prøve ut vår nye Tsetlin-maskin, og nå har vi også fått regnekraft som gjør det mulig å gjennomføre store forskningsprosjekter, sier Granmo.

Regnekraft er avgjørende for forskere innen kunstig intelligens. Ved Campus Grimstad er det nå bestilt tre nye gigantmaskiner. I løpet av kort tid skal UiA kjøpe ytterligere fem maskiner med den samme regnekraften. Da vil miljøet i Grimstad sitte med en regnekraft som kan utføre større beregninger og operasjoner enn få andre universiteter eller bedrifter kan gjøre på egen hånd i Europa i dag.

– Google og Facebook sitter på enorm regnekraft. Derfor vil unge og flinke forskere jobbe for dem. Nå får vi god regnekraft hos oss og kan bygge opp et viktig supplement til de store aktørene på feltet, sier Granmo.

Til sammen koster de åtte

maskinene titalls millioner kroner og UiA håper etter hvert at naeringslivet vil inn på eiersiden.

FOTO: NTB SCANPIX MORAL: Utfordringen rundt utviklingen av kunstig intelligens er å gi robotene moralsk bevissthet, slik at de ikke gjør noe galt. Det forsker man på ved UiA i Grimstad. Her illustrert med Sophia, verdens første robot med eget statsborgerskap.