- Finnes ikke noe mer levende enn døde traer
– Når biller går på visning for å finne bolig, flytter de kun inn hvis de finner råte og fuktskader, gjerne i høye stubber.
Det sier Simon Thorsdal, fagsjef i AT Skog.
Dette er dermed også forklaringen på hvorfor det ofte står igjen halve, døde trestammer på hogstfelt.
Disse tørre restene kalles høystubber og er tre til fem meter høye.
– Slurv
Linda Viken Eide sendte nylig bilde til Agderposten-spalten Sideblikk med bilde av halve trestammer som står igjen i et hogstfelt ved Omholt i Øyestad.
«Kan det bli verre enn dette, døde traer bare kuttet halvveis ned!», skrev hun og viste til at monstermaskiner hadde gjort ferdig jobben sin der.»
AT Skog inviterte henne til en prat om de døde traerne.
– Det ser ut som slurv, sa hun før vi gikk sammen med Thorsdal og kommunikasjonssjef Stine Solbakken ned til de grå trestammene som står der med mange meters mellomrom.
– Det er ikke slurv, forklarer Thorsdal.
Rotvelter og kvisthauger
– Når biller flytter inn i slike tilsynelatende døde høystubber, graver de først et lite hull som gjør at soppen sprer seg mer – dermed blir treet mykt og vekstvilkårene for nye generasjoner bedre.
Halve traer handler dermed om å ta vare på det biologiske mangfoldet.
– Det kan bo opp mot 1.400 ulike arter i en hul eik. Hvis et hogstområde er helt ryddig og rent, hadde vi gjort det umulig for ny skog å vokse opp – livet ville bli veldig ensidig.
Glad for nyplanting
Når det er insekter i et område, spiser de treverk og andre ting.
– Og når de spiser, må det nødvendigvis ut igjen – dermed blir trevirket forvandlet til naeringsstoffer som går ned i bakken, forklarer Thorsdal og blir glad over å se at det er plantet mange små, lysegrønne granbusker bortover på det åpne området.
Kommer bringebaer
Etter hvert vil ulike vekster komme frem her.
– Geitrams og bringebaer er typiske pionerer som kommer til når et sted er hogget – de legger grunnlaget for at andre arter skal få det de trenger, sier Thorsdal.
Han er også glad for kvisthaugene han ser rundt seg
– Det er også fint når rotvelter får ligge og dø i fred, sier han.
Glad for svar
Linda Viken Eide er mye ute i naturen og har alltid vaert veldig opptatt av traer.
– Jeg får veldig stor respekt for det som gjøres i skogen for at mangfoldet skal opprettholdes. Jeg reagerte fordi jeg syntes de døde traerne brøt så med det jeg så rundt her ellers, men dette er fin kunnskap å ta med seg, sier hun fornøyd.
Miljøsertifisert
Rett før vi kom, la en elgokse seg ned oppe på åskammen ovenfor oss, ifølge Thorsdal.
Den har mer utsikt nå enn tidligere da skogen sto tett her rett ved veien mellom Bjorbekk og Løddesøl.
Ifølge Solbakkens artikkel på AT Skog sin hjemmeside, er norsk tømmer miljøsertifisert.
All skogsdrift Norsk PEFC Skogstandard.
– Enkelte traer står igjen på en hogstflate for at traerne skal spre frø. Å sette igjen frøtraer for at ny skog skal vokse opp, er et av kravene, forklarer Knut Dag Nordskog.
Han er selv skogeier og har jobbet for AT Skog siden 1973.
Han begynte med vinsj og traktor før han kjøpte hogstmaskin i 1996. I 25 år har han jobbet sammen med Jon Rui.
Livsløpstre
– Vi setter også igjen livsløpstre. Dette er traer som er spesielt fine eller som man ønsker å bevare av andre årsaker.
– Livsløpstre bidrar også til variasjon i landskapet når ny skog vokser opp.
– Denne variasjonen er viktig for mange arter, sier de.
– Det skal stå et livsløpstre igjen per mål, men vi kan selv vurdere om vi skal samle flere på ett sted, for eksempel i en kant eller mot fjell.
– En gruppe kan ofte se finere ut enn enkelttraer. Grupper av traer er også bedre rustet mot vaer og vind.
Må ha død ved
Men ved Omholt var det de tilsynelatende døde traerne det handlet om
– De har en viktig funksjon for fugler, insekter, biller, sopp og lav. Tørre traer skal alltid stå igjen der disse ikke er til fare for alminnelig ferdsel.
Mange insekter må ha tilgang til død ved for å leve.
– Derfor må vi legge forholdene til rette når vi hogger.
Det er ikke sånn at vi bare dundrer inn i en skog uten plan og fornuft.
– Hogsten utføres med hensyn til planter, dyr og fugler, sier folkene tilknyttet AT Skog.
Klemmer traer
Linda Viken Eide smiler blidt og tenker kanskje på de drøssevis av insektene som bor i treet hun står ved siden av.
Hun er glad for forklaringen hun har fått:
– Det er fint at mangfoldet
blir ivaretatt. Jeg elsker å kjenne energi traerne gir meg, sier hun og legge til:
– Det hender til og med at jeg gir er tre en god klem.