Dei gav oss ein arv
Vi naermer oss jul med stormskritt, og like sikker som at julekvelden er i komminga, får vi distriktets årbøker i hendene. Først ute i år er Austre Molands 2018-utgave.
Boka er i nytt format, og redaksjonen håper at den nye layouten er noe leserne vil sette stor pris på.
Som før er temaene virksomheter i bygda, hendinger og artikler om folk som har en historie å fortelle. Vi finner fortsettelse på serien «Liv og arbeid», og boka markerer også et par jubileer.
Redaksjonen er litt utvidet siden sist. Tre nye skribenter er kommet til, og det er Audun Hofseth, Halvard Grythe og Gustav Emil Roland.
Skjaevestad-spenna. Torunn Hegerlund har funnet historien om Skjaevestadspenna, urmaker Sigurd Viks produksjon av sølvsmykke til Åmli-bunaden.
Hun skriver at originalsmykket hadde inngravert M.E.D, som er forkortelse for Magnhild Eilertsdatter. Magnhild ble født på Sagene i 1807, og døde på Skjaevestad i 1893.
Sigurd Vik hadde tilknytning til Skjaevestad. I perioden da Knud Olsen Skjaevestad og Anne Olsdtr. Skjaevestad var bosatt på gården, var Sigurd Vik gjetergutt der.
Den første kontakten mellom ham og Skjaevestad-familien oppsto etter all sannsynlighet ved familietilknytning, og kontakten mellom disse lå nok til grunn for at han som barn ble tilbudt jobben som gjetergutt.
I gjetersesongene bodde han på gården. Kanskje han da fortalte at han hadde lyst til å bli gullsmed eller urmaker? For da årene som gjetergutt var slutt, fikk han som avskjedsgave en sølvspenne av Anne Olstr. Skjaevestad. Denne spennen hadde hun arvet etter sin mor, og det er dette smykket som Sigurd Vik senere lanserte som Skjaevestadspenna og som ble håndlaget på hans eget verksted i Gunhildsboveien.
Kontakt gjennom hele livet. Sigurd Vik holdt gjennom hele livet god kontakt med folk fra Skjaevestad og Bjornes. I sine dagboknotater har Sigurd vil notert følgende: At Sigurd Vik følte sterk tilknytning til, og hadde gode barndomsminner fra Skjaevestad, er det ingen tvil om. Juletreet skulle vaere fra Skjaevestad-skogen. «Uten juletre fra Skjaevestad-skogen blir det ikke ordentlig jul for meg», skal han ha sagt.
Treet ble levert, og ble fraktet først med hest og kjerre og senere med VW Boble, til Sigurd Vik. Som takk for at juletreet ble levert, fikk «leverandøren» alltid et par flasker hjemmelaget vin, egenhendig produsert av fruen, Malli.
Ellers kan Ole G. Fjaerbu fortelle at han på sin skolevei på den gamle Bjornesveien observerte mange trestammer med pent innrissede initialer «S.V.». Sigurd Viks sans for gravering var nok noe han hadde med seg helt fra barneårene.
Noe nytt. Litt nytt er også tatt med i boken. Det fortelles om syvendeklassingene ved Nesheim skole som på 8. mai i år holdt talen ved frigjøringsmonumentet. Det har i alle år vaert historielagets oppgave å stå for arrangementet, og i år var det altså ungdommens tur.
Morsomt var det også å lese om kampen om splittelsen av Austre Moland og Stokken kirker. Det var store diskusjoner om delingen av sognekallet, og Gunnar Danielsen har samlet en del avisutklipp fra Agderposten noen av møtene. Dette skjedde for 70 år siden, men fra 1. januar 2018 ble de igjen samlet.
Boka er rikt illustrert med både gamle og nye bilder. Alt i alt et flott eksemplar med mange fine artikler fra «en svunnen tid».
«11/7-37. I dag var vi på tur til Anne og Knud», og i et skriv til sin sønn, Sigurd Magne, skriver han:
«16/10-38. Gutten og pappa på tur. Først til Bjelkeviga, Midtstøl og Ugland. Efter middag var vi en tur til Steene hvor vi satt på den stenen pappa satt på under granen når det regnet, da han gjette på Skjaevestad.»