Ny rekord – gal vei
– Hva er det som skjer? Jegere på Agder bekymret over små elg.
Halvannetåringen på bildet ble felt på Midtbø, litt nord for Nes Verk, ved grensa mellom Tvedestrand og Vegårshei.
– Den var så liten at vi nesten ikke kunne tro det, sier Kåre Haugaas, som var med på jaktlaget.
Ingen tvil om alder
Han postet bildet på Facebook med kommentaren «Ny rekord – gal vei. Fjording på 46 kilo».
Haugaas forteller at normalt har en halvannet år gammel elg en slaktevekt på mellom 90 og 120 kilo. Denne veide altså bare 46, når skinn, innmat, hode og bein fra knaerne og ned er fjernet.
Jegerne er ikke i tvil om at elgkviga er halvannet år, selv om den er liten som en kalv. Det kan de se på tennene dens.
Ingen tegn på sykdom
– Var den syk?
– Vi kunne ikke se noen tegn på sykdom. Vi så etter det, for eksempel om den hadde beinbrudd som tydet på at den hadde hatt vanskelig med å finne mat. Men den så helt fin ut, sier Haugaas.
Han forteller at elgjegerne stusser veldig på hva som foregår i elgstammene på Sørlandet nå.
Mange under halvparten
Jaktlaget deres skjøt en liten oksekalv på Hommelsgård i Vegårshei som bare veide 28 kilo. De veier normalt 50–60 kilo eller mer, forteller han.
– Så det ser ut til at mange kalver er under halvparten enn det det skal vaere. Det er skummelt hvis de går inn i avl, sier han.
Men jaktlaget har også sett elger med helt normal vekt i høst, så de små er enkeltindivider – saerlig kalver.
Flere teorier
De elgjegerne Kåre Haugaas har snakket med, har mange teorier om hvorfor de ser flere små elger enn før:
Den ekstremt tørre sommeren i år kan ha gjort det vanskelig for dem å finne mat.
De kan ha blitt svekket tidlig i livet av hjortelusflue, som har hatt et oppsving i år, eller flått, eller eventuelt andre sykdommer.
Eller de kan ha mistet sin mor mens de ennå diet, kanskje i trafikkulykker eller ved at moren ble skutt ved en feiltakelse under elgjakta.
Men de vet det ikke sikkert.
Flått
Veterinaer og professor Olav Rosef i Froland har forsket på dette i flere år.
Han er temmelig sikker på at årsaken er flåttbårne infeksjoner. Det finner han klare tegn på i elgenes milt. Når han sammenligner områder som har flått med områder uten, så er det en helt tydelig forskjell i elgenes helse.
– Elgene på Sørlandet er mye skralere, fastslår han.
Infeksjonene gjør elgene syke. Noen får lungebetennelse mens de er svekket, og dør. De som overlever, blir gjerne vesentlig mindre enn sine friske artsfrender.
Varmere klima
Rosef forteller at små elg har blitt observert på Sørlandet i 20 år, og at de blir stadig flere.
– Elgen trives bedre i litt kjøligere klima enn det Sørlandet har hatt de siste 20 årene. Disse to tingene henger jo sammen – økt flått skyldes også økt varme, sier Rosef.
– Er de små elgene enda et symptom på klimaendringer, da?
– Det er i alle fall et tegn på at balansen i naturen endrer seg, sier Rosef.
– Kan det ha noe med tørke og dårlig mattilgang å gjøre?
– Det er også en teori, men det kan i hvert fall ikke vaere hele forklaringen. Vi ser at de treslagene som blir nedbeitet og «borte» når det er mye elg, er der i områder der vi finner små elger. Når ikke skogen er nedbeitet, så kan det ikke vaere sult som er hovedårsaken, sier han.