Utfordringene til Tvedestrand vil igjen reise kommunesammenslåings-spørsmålet
Store kommuner har en vesentlig bedre utvikling enn de små både med tanke på prosentvis folkevekst, økonomi og handlingsrom for investeringer. Det er ofte mere privat engasjement og risikokapital i store kommuner hvor naeringsvirksomhet har større bredde og omfang. SSB sine tall avslører mere vekst i de store kommunene med tanke på arbeidsmarkedet enn i de små.
Det er større prosentvis innpendling til store kommuner og gjør de små kommunene rundt til forsteder og/eller bokommuner selv om det der også er registrert litt inn- og utpendling mellom små nabokommuner. Utpendling fra små kommuner er som hovedregel alltid vesentlig større enn innpendling til samme kommune.
Det ser ut til at markedskreftene er mer til stede i store kommuner enn små. Naeringsareal for industri og varehandel har også større potensial til forretningsmessig utvikling i store kommuner.
Store kommuner ansetter i større grad nødvendig spesialstillinger til offentlig sektor samtidig som kravet til disse stillingene er økende i både store og små kommuner. Det er stillinger som psykologer, jurister, spesialsykepleiere, controllere, osv. I mange sammenhenger taper mindre kommuner denne rekrutterings konkuransen.
Interkommunale samarbeid løser
fagutveksling og kompetanse. Det bygges nye forvaltningsnivåer i takt med økende antall interkommunale samarbeid. Kommunene som serviceinstans skal holde i gang oppgaver og tjenester for innbyggerne. Ofte klarer ikke en gang egen kommunalforvaltning å holde i gang og administrere lovpålagte oppgaver for egen kommune. Slik var det ikke før, da alle oppgaver og tjenester foregikk innenfor kommunen. Da var kommunestrukturen enklere med mer oversikt og rasjonell drift. Folkevalgte vedtok entydige budsjetter og kommunestyret hadde full kontroll på det forvaltningsmessige.
Det er sannsynlig at hvis vi slår sammen flere kommuner til en stor så vil vi få oversikten tilbake og bedre demokratisk styring.
Historisk sett har det 20 – 30 km kystbeltet i Norge blitt tettere og tettere befolket. I dag bor mer enn 80 prosent av befolkningen i byer, tettsteder og pressområder i dette kystbeltet. Vi kan snu en del av denne utviklingen gjennom samferdselstiltak der vi plasserer naeringsområder ut av byene slik det delvis skjer i dag. Utbygging av tilførselsveier til stamveinettet og samtidig legge naeringsområder naer vil gi større tilgang i et utvidet arbeidsmarked. Ved å slå sammen nabokommuner som deltar i et naeringsplansamarbeid og samle prosjektet innenfor en og samme kommune vil trolig gi best uttelling med tanke på økt antall arbeidsplasser.
Det er verdt
å merke seg at andelen yngre og velutdanna med familier søker seg til arbeidsmarkedene i større kommuner og regioner. Bygdene blir avfolka hvis ikke de folkevalgte tar grep! Tilbudene i store kommuner og bykommuner tilbyr ungdommer først og fremst variert utdannelse. En del ungdommer blir boende for å søke arbeid og noen få flytter hjem til hjembygda hvis det er liv laga der. Det viser seg at økning i folketall er tegn på om stedet har god utvikling.
I store kommuner vil handlingsrommet bli større. Både yngre og eldre politikere vil bli frikjøpt til å forvalte politikerrollen på dagtid. Vi vil nok se at det blir lettere å rekruttere yngre politikere etter hvert, som i større grad kommer til å ta styring og kontroll for å forme deres egen fremtid. Det vil skje i de store framtidige kommunene hvor det er økonomi for dette. I små kommuner er rekruttering til politiske verv et problem. Vår nabo Gjerstad kommune har problem med å samle nok folkevalgte og i Tvedestrand er det i overvekt eldre på de politiske listene. Det butter imot!
Nøkkeltall fra de
store kommunene viser at driftsresultat, driftsinntekter-, driftsutgifter- og lånegjeld pr innbygger indikerer at det er et større økonomisk handlingsrom. Årsaken ligger i et økende folketall og en effektiv forvaltning.
Enkelte små kommuner har klart seg bra til nå! Vi har noen få kraftkommuner som klarer seg bra pga kraftinntektene som i Bykle og Valle i vårt fylke.
Froland har vokst på mange områder jevnt og trutt i mange år. Det er fremdeles en liten kommune, men i løp av de siste tjue år har Froland blitt 1300 flere sammenliknet med Tvedestrand som har naer to-trehundre flere.
SSB mener at Froland har 500 flere innbyggere enn Tvedestrand i 2030. Statistikken viser også at utpendling av arbeidskraft fra Froland til Arendal er naer 50% av kommunen sin arbeidsstyrke. Froland er å betrakte som en forstad til Arendal med totalt naer 68% utpendling. Tvedestrand har 47% utpendling og det vil øke i sterkere grad når ny E18 korter ned avstand og tid til arbeidsmarkedene. Arendal er som en magnet som tiltrekker seg arbeidskraftressurser fra omliggende kommuner. All ny naeringsutvikling
i Tvedestrand må vi ta vare på. Gode bedrifter gir ofte et godt omdømme som igjen medfører knoppskytning. Resultatet er en økning i antall arbeidsplasser og forhåpentligvis en økning i antall innbyggere til Tvedestrand. TENK senteret med sine bedrifter er et flott eksempel. Bedrifter som kommer til kommunen må følges med gode rammevilkår slik at de kan vokse uten hindringer slik at de blir vaerende i kommunen. Det fordrer igjen god kontakt og dialog mellom bedriftseiere og kommune.
En stor kommune vil takle det forvaltnings- og forretningsmessig knyttet til utvikling av naeringsarealer bedre enn mange små kommuner. I små kommuner hvor forholdene er små vil roller og inhabilitet fort forkludre gode løsninger.
Agder med sine 5,7 prosent av landets innbyggere sliter seg videre med 30 kommuner (som vil bli 25 fra 1.1.2020).
Av 119 kommuner blir det 47 nye kommuner i landet fra 1.jan. 2020. Vi går fra 428 til 356 kommuner. Kommunereformprosessene fortsetter og i kommuneproposisjonen for 2019 oppfordres kommunene til videre reformarbeid.
Tvedestrand kommune er
blant flere kommuner i vårt distrikt som sliter med økonomi og vyer om en god fremtid. Det er nå i vanskelige tider vi må samarbeide om fremtidsrettede og gangbare løsninger. Rådmannen sier at politikerne må svelge noen kameler og at vi fort kan gå med 21 mill. i underskudd neste år hvis vi viderefører dagens drift.
Med de utfordringer Tvedestrand står ovenfor vil igjen spørsmålet om å starte opp en ny prosess hvor siktemålet er en kommunesammenslåing, reise seg.