Jeg ønsker å kalle deg til en tjeneste

Ei dame i 50 årene kan fortelle at da hun var ung, var hun både på søndagsskole og på gudstjeneste på søndagene. I tillegg var hun med på kristent barnearbeid på mandag, tirsdag og torsdag. å er både menn og kvinner i jobb. For mange mødre og fedre blir ikke tid til å vaere ledere lenger i lag og foreninger.

I studietida var vi en stund fem unge ledere i en ungdomsklubb i Oslo. Ca 25 unge inspirert av Beatles kom trofast på klubbkveldene. Men så måtte flere av lederne trekke seg. Det var fint og utfordrende å vaere med i klubben. Høydepunktene husker jeg. Det var når Karsten Isaksen og Odd Cato Kristiansen kom på besøk, og når hele klubben ble

Ninvitert hjem til en som besøkte oss.

Jeg ble til slutt nokså alene som leder, og la ned klubben.

En gutt gikk forbi huset der jeg bodde. Vi kom i prat. Gutten hadde et utfordrende liv. Men etter hvert ble det sjeldnere vi pratet sammen. Jeg hadde ikke tid. Jeg har tenkt på disse episodene. Klubben kunne sikkert ha fortsatt hvis jeg hadde prøvd å få flere ledere med. Jeg kunne ha kontaktet foreldrene. Jeg var uerfaren. Og gutten jeg nevner, hadde jeg hatt tid til å holde kontakten med.

Kan hende dine barnebarn eller barn hører til de som har det bra. De er med på aktiviteter som gir mening. Men så leser og hører vi om barn og unge som ikke lykkes. Vi leser om et stort antall unge som ikke har det greit. Jeg tror ikke jeg trenger å omtale dem mere. Du forstår hva jeg sikter til.

Vi har masse flotte tilbud i Norge for de unge med idrett, menighet og sosiale lag. Men vi har alltid en gruppe såkalt foreningsløse. Skal vi da rope på mer politi? Eller er det mulig å forebygge kriminalitet blant barna ved å engasjere oss?

Jeg ønsker med denne artikkelen å kalle deg til en tjeneste. Kan hende du ber for dem allerede. Hvis ikke så be for de unge i ditt naermiljø. Snakk så med andre hva dere kan gjøre sammen. Og gjør det sammen. Få gjerne de unge selv med på planen, og hør på dem hva de har lyst til. For noen vil det vaere mest aktuelt å støtte opp om det som skjer av gode formål i menighet, idrett, korps, osv. Prestene og trosopplaererne i Den Norske Kirke trenger stadig flere voksne som deltar i aktivitetene de driver. Andre steder er det så lite som skjer på barne og ungdomsfronten, at en må tenke nytt.

«Gutten «går kan hende fortsatt forbi mitt og ditt hus. «Klubben» har fortsatt kan hende for få voksne som bryr seg. Det er nå vi lever. Det er nå vi kan handle og bety mye for barna slik at faerre tar til gata uten mening og håp.

«Den største gleda ein kan ha, det er å gjera andre glad.» sier Mikael Aksnes. Satser du på barn og unge, kan du si det samme.