Slavehandel også med norske skip

I dag er det 250 år siden slaveskipet Fredensborg forliste på østsiden av Tromøy. Det har vaert skrevet mye om denne historien tidligere, og i dag gjengir vi et utdrag av Hartvig Dannevig og Odd Keilon Osmundsens manus om slavehandel og slavehold.

Slavehandelen var en dårlig forretning for den dansk/norske kongen, men enkelte privatpersoner tjente seg rike.

Mange norske sjøfolk deltok i slavefarten, og en av dem ble senere berømt i vår historie. Det var nemlig Tordenskiold.

Det er funnet ut at 49 danske skip, tilsammen utførte 100 reiser og som brakte omlag 41.000 afrikanere over havet.

Tapsprosenten blant slavene på 35 reiser var gjennomsnittlig 15, men blant besetningen var dødsfallene høyere, omlag 35 prosent.

Av 1597 mann som mønstret ut i årene 1777-1789 var det 521 mann som aldri kom hjem.

Et av disse skipene het «Cron Prins Christian». Den dansk-norske kongen solgte det til Guineisk Kompagni i København, og etter salget ble skipet døpt om til «Fredensborg». På en nyreise i slavefarten forliste skipet under hjemturen på Tromøy 1. desember 1768. To hundre år senere ble skipet funnet, og funnene er som kjent utstilt på Kuben.

«Fredensborg» er det eneste av verdens slaveskip som er gjenfunnet på havbunnen. Utstillingen er derfor ikke bare deler av et gammelt skip, men et dystert minne om europeisk sjøfartshistorie gjennom flere hundre år.

Journaler forteller.

Journaler og bøker ble berget etter at skipet hadde strandet. Fra disse bøkene vet vi at Fredensborg seilte fra Helsingør 24. juni 1767 under kommando av kaptein Espen Kiønig.

Mannskapet var på 40 mann og flere av dem var nordmenn. Skipet møtte straks uvaer og fire dager senere kom det inn på Merdøy havn ved Arendal hvor de ble liggende til 16. juni.

Under oppholdet fikk matros Ragnal Nielsen fra Hisøy sykeavmønstring og Christian Runge fra Arendal kom inn i hans sted. Ellers fikk ingen av mannskapet gå i land, bortsett fra båtsmannen og fire matroser som ble sendt til Tromøy for å sanke bjerkeris til soplimer. Noen fikk også delta i gudstjenesten i Tromøy kirke.

3. august lå fregatten i vindstille i den engelske kanal. To av mannskapet kom i slagsmål og ble straffet.

I Madeira døde den første av besetningen. Matros Niels Mathisen ble innsydd i sin hengekøye og kastet i havet. Alle hans eiendeler ble solgt på auksjon dagen etter for tilsammen 19 riksdaler. Fra denne summen ble trukket fra det som hans hengekøye hadde kostet, for den tilhørte rederiet.

Etter at skipet hadde seilt i 103 døgn var det endelig framme og ankret opp utenfor det danske handelsfortet Christianborg.

Seks dager etter ankomsten døde matros Peder Johnsen. Overstyrmann Christian Lundberg falt overbord og druknet under en storm, og fram til 30. november døde enda tre mann av besetningen. Senere døde også kaptein Kiønig og kommandoen ble overtatt av annenstyrmann Johan Frentzen Ferentz.

Skipet ble liggende ved Christiansborg i fire måneder. Mesteparten av mannskapet var syke av malaria. Flere døde før skipet tok sin slavelast ombord 20. april. Da var tilsammen 12 menn av besetningen døde.

Slaver.

Skipet tok ombord 114 slaver, 78 kvinner, ni piker og 20 gutter i tillegg var det ni dekkslaver.

Foruten slaver førte skipet også elfenbein og gull. Skipet hadde også med to passasjerer.

28. spril forteller skipsjournalen blant annet: «Kvinneslavene har gjort det lystig for oss med sin dans på skansen. Nitten slaver lider av sykdom. Blant besetningen er seks mann syke.»

I løpet av de første dagene i mai døde flere mennesker. Haiene fulgte i skipets kjølevann. Likene ble kastet overbord.

9. mai var det tilløp til slaveopprør, men det «onde forsett» ble oppdaget i tide og slått ned med hard hånd.

Sju dager senere fikk også tre av matrosene smake pisken fordi de hadde sovnet på vakt.

Den 9. juli 1768 kom skipet inn til byen Christiansted på den danske øya St. Croix i Vestindia.

24 slaver døde under overfarten og tre var så svake at de døde før lasten var losset.

Av de 40 mann som hadde mønstret på i København, var nå bare 25 tilbake.

En uke etter ankomsten var lasten losset og slavene solgt for 41.092 riksdaler. Blant kjøperne var den danske kongen som kjøpte sju mannsslaver og en rik københavner som kjøpte tre manns-