Lite entusiastisk veivesen – ingen liker å miste penger, makt og ansatte

Norge har like mye fylkesvei som lengden rundt ekvator. De representerer et formidabelt nettverk og bidrar til å gjøre Norge til ett, sammenhengende land.Veisystemet binder mennesker sammen, får laksen ut i Europa, melk til naerbutikken og PCer til bedriften. I mer enn 400 år er systemet bygd, meter for meter.

Nå endres maktbalansen i forvaltningen av Norges viktigste infrastruktur. Langt over 40.000 kilometer fylkesvei overføres til Norges nye regioner. Det gleder noen og skremmer andre. Likevel er det tid for pragmatisme. Beslutningen er tatt. Fylkesveiene overføres fra Statens Vegvesen til våre 11 nye regioner. Vår oppgave er å bidra til at reformen lykkes, at veier bygges, brøytes og vedlikeholdes.

Vi i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) og våre medlemmer vil gjøre alt vi kan for at denne demokratireformen skal gjøre fylkesvei-strukturen bedre, ikke verre. For anleggsbransjen, som MEF representerer, vil hverdagen forandres. En av Norges største byggherrer, Statens vegvesen mister et betydelig oppdrag fra og med 1. januar 2020. Da er det regionsnivået som overtar det hele og fulle ansvar.

Statens vegvesen er ikke veldig entusiastisk. Det trenger ikke overraske noen. Ingen forvaltningssystemer liker å miste penger, makt og ansatte. Og regionene har kort tid på seg for å legge til rette for denne oppgaveoverføringen og hvor godt rustet de er til å ta over felles vegadministrasjon. De har 13 måneder på seg til å stå klar.

En oppgaveoverføring har lenge ligget i kortene, og oppspillet til dette var forvaltningsreformen i 2010. Stortingspolitikerne fattet da vedtak om å gi fylkeskommunene makt og myndighet. MEFs utgangspunkt er ikke geografisk inndeling, men oppgavene. Det skal bygges, driftes og vedlikeholdes mellom 40.000 og 50.000 kilometer fylkesvei i dette landet. For MEF er det viktigste at byggherre/oppdragsgiver er rustet til å ta den oppgaven det er og at den tilbyr en variasjon av kontrakter som det er mulig for våre medlemmer å regne på.

Små, mellomstore og store bedrifter vi representerer har ansatte som skal sette mat på bordet hjemme. For de ansatte og for daglig leder er det uinteressant hvem de skal takke i aftenbønnen, Vegvesenet eller regionene. Vi i MEF tror ikke regionene kommer til å få det enkelt som oppdragsgivere. Men vi registrerer at reformen som nå gjennomføres gjør at fokuset på oppgavene, tilføring av kompetente ansatte fra Vegvesenet og andre steder gjøres i tro med god forvaltningsskikk. Det er det Stortinget forventer og som fylkene må levere på.

Vi vet ikke alt om fremtiden. Men vi tror at nye byggherrer/oppdragsgivere vil tenke nytt. Om reformen lykkes vil vise seg når de nye fylkeskommunene må ta totalansvaret som overføringen medfører. De begynner ikke fra null og de kan også vaere tilgjengelige og nytenkende. Vi skal i alle fall vaere en konstruktiv dialogpartner og gi råd.

Her må vi bokstavelig talt la veisystemet bli til. Mens demokratiet går, framover. (Innlegget er forkortet. Red.)