Det kan lønne seg å se mot Den norske kirke, før man mener noe om dem som ikke vil håndhilse
▶ Det begynte på en skole i Oslo. Mens elever flest laerer seg å håndhilse på laereren, nektet vikarlaereren på Ekeberg skole i Oslo å håndhilse tilbake, så lenge elevene eller kollegene var kvinner. Mannen nektet med henvisning til sin muslimske tro. Da han ikke fikk vikariatet sitt forlenget, klaget han skolens ledelse inn for Diskrimineringsnemnda. Han mente seg diskriminert på grunn av sin religiøse tro. Det var han ikke, slo Diskrimineringsnemnda nylig fast. Vedtaket fikk blant annet en tolk i Telemark, som i årevis hadde nektet å hilse på kolleger, til å snu tvert.
▶ Mens barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) jublet for vedtaket, var mangelen på klappsalver fra diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm, påfallende.
▶ I et intervju med Aftenposten i forrige uke, var Bjurstrøm mest opptatt av å presisere at vedtaket i Diskrimineringsnemda ikke måtte forstås dit hen at det gjelder i arbeidslivet generelt. Bjurstrøms uttalelser har fått mange til å reagere, blant andre sosiolog Kjetil Rolness, som i et debattinnlegg i samme Aftenposten oppfordret til Bjurstrøms avgang.
▶ Det er flott at vi har et diskrimineringsombud som er opptatt av å verne om det religiøse mangfold i norsk arbeidsliv. Men dersom er synd dersom det medfører at det samme ombudet blir tåkete og uklar ter budskapet burde vaert krystallklart.
▶ Her på Sørlandet har man gjennom flere tiår tatt et langsomt oppgjør med mangelen på likestilling i kristne miljøer. Vi har i dag kvinnelige prester og proster, og kanskje tiden etter hvert er moden, også for en kvinnelig biskop i vår landsdel. Arbeidet med likestilling i kristne kretser har ikke kommet uten kamp. Det gjenstår dessverre å se om vi klarer å møte mangelen på likestilling i muslimske miljøer med de samme kravene. Det gjelder også landets diskrimineringsombud.