Ønsker vi virkelig at våre barn indoktrineres, slik Agderposten tydeligvis mener?

Det fremstår som lite opplyst at lederartikkelen i Agderposten, som er en del av fri presse i Norge, bruker ordet indoktrinering som noe barn i Norge må finne seg i. Ønsker vi virkelig at våre barn skal indoktrineres slik Agderposten tydeligvis mener er helt innafor i et fritt norsk samfunn?

Indoktrinering kan bety dels opplaering, instruering, dels politisk påvirkning, hjernevask. Ordet kommer av doktrine som betyr laere, laeresetning, livssyn. Til forskjell fra annen undervisning går indoktrinering ut på å få eleven til å tilegne seg en gitt doktrine fullstendig og uten å ville overprøve den eller tillate vesentlige motforestillinger.

Norge er et fritt land, og alle har rett til å tro og mene det de selv vil. Vi har også lov å stille spørsmål og stille kritiske spørsmål der vi føler at egen tro eller livssyn blir krenket.

Det er blant annet dette som gjør Norge til et godt land å bo i.

Skolene i dag bør ha et felles julearrangement på skolen for alle elever og de som ønsker å delta på gudstjeneste kan få tilbud om dette ved siden av et felles arrangement.

Som humanister er vårt utgangspunkt omsorg og respekt for enkeltmenneskets integritet og verdighet. Vi har alle noen grenser som markerer hva som er oss selv og hva som er fremmed for oss.

Juletiden er noe de fleste av oss ser frem til og koser seg med, og alle vi som har barn ønsker å gi de gode og positive opplevelser i forbindelse med julen. Da mener jeg det viktigste av alt er at alle føler seg inkludert, og at man kjenner på et fellesskap, uavhengig av tro og livssyn. Stikkord som ofte brukes om julen er fellesskap, nestekjaerlighet, omsorg for hverandre, inkludering og et ønske om fred. Disse stikkordene og verdiene er universelle og kan ikke knyttes opp mot en spesifikk tro. Det er dette det er viktig å laere barna om. Fellesskap og mangfold. Og da tar man også barnas trosfrihet på alvor.

Selv den norske kirke sier at det er viktig å skille mellom skolegudstjenester og ekskursjon til kirken. Et besøk i en kirke regnes som en ekskursjon. En skolegudstjeneste er utøvelse av religiøs praksis, der det kirkelige og kristne uttrykk, form og innhold kommer til uttrykk.

Det prinsipielle utgangspunktet for mange humanister er at livssyn er et privat anliggende.

I barnehage og skole ser vi det som naturlig at foreldre som ønsker at barna skal delta i ulike former for religionsutøvelse, selv sørger for det i barnas fritid.

Idealet er at disse institusjonene så langt som mulig er pedagogisk autonome i forhold til livssyn. Det er viktig nettopp fordi vi ønsker en inkluderende skole der ingen elever føler seg utenfor på grunn av foreldrenes livssynsmessige tilknytning.

Opplevelse, erfaring og gjentakelse er viktig i all laering. Men når det kommer til religion og livssyn må laerere vise varsomhet.

For noen vil det å delta i en gudstjeneste vaere å trå over grensen for hva en selv er komfortabel med.

Og indoktrinering av barn i et fritt land er faktisk ikke noe man skal laere seg å leve med, uansett hvilket livssyn eller tro man har!