Kjemper for de etterlattes rett til varsel
Gabriela (14) ble revet bort fra foreldrene. Nå kjemper de for at etterlatte skal få varsel om gjerningspersoners bevegelser.
Gabriela var bare 14 år da hun ble drept av en jevnaldrende gutt. Mor Nina og far Rune kommer ikke videre i sorgen. Nå kjemper de for etterlattes rett til varsel om gjerningspersonens bevegelser.
Alma Gabriela Knutsen forsvant torsdag 27. august 2015. Den livsglade, omsorgsfulle fjortenåringen med det store smilet og de brune øynene var sporløst borte.
To dager senere ble hun funnet død, med ansiktet ned i Søgneelva.
– Nøyaktig to uker senere tilsto en jevnaldrende gutt at han hadde drept henne, forteller Nina Knutsen, mor til Gabriela.
Ingen straffesak eller fengsel
Den 14-årige drapsmannen var fem måneder unna å kunne bli tiltalt. Nettopp dét at han ikke kunne stilles for retten, tok fra foreldrene muligheten til å få svar gjennom en rettssak og derigjennom komme seg videre i sorgen.
– Da gutten tilsto, ble han tatt hånd om av barnevernet, og så ble det lagt lokk på hele saken. Vi satt igjen med tusen spørsmål, forteller Nina Knutsen.
Vi møter mammaen til Gabriela på Stine Sofies Stiftelse i Grimstad. Stemmen er stødig og blikket fast, men hun unnskylder seg for å «miste tråden» av og til.
– Isolert i mitt hjem
– Vi er jo fortsatt traumatisert. Det er som å leve i en synkemyr. Vi kommer liksom ikke videre, sier Nina Knutsen.
Slik loven er i dag, har etterlatte etter et en alvorlig kriminell handling ikke krav på informasjon om hvilken barnevernsinstitusjon vedkommende er plassert i eller når personen reiser til hjemplassen.
– Usikkerhet og uforutsigbarhet
– Det er gått tre og et halvt år siden Gabriela ble drept. Men vi baler fortsatt rundt i det samme. Hverdagen preges av mye usikkerhet og uforutsigbarhet, det er klart en stor tilleggsbelastning. Jeg føler meg tidvis isolert i mitt eget hjem, sier Nina.
Hun og mannen finner mening å engasjere seg for å styrke rettighetene til fornaermede og etterlatte.
– Gabriela hadde hjerte for dem som hadde det vanskelig og var svaert opptatt av rettferdighet. Det føles meningsfullt å bidra til endring i Gabrielas ånd, forteller moren.
– Vi trenger å bli varslet
– Uavhengig av om gjerningspersonen er over eller under den kriminelle lavalder har vi som etterlatte behov for informasjon når gjerningspersonen er på permisjon og lignende. Vi har behov for forutsigbarhet, forteller Nina Knutsen.
Sammen med jurist Malin Albrechtsen van der Hagen ved Stine Sofies Stiftelse jobber ekteparet Knutsen for å få en lovendring i barnevernloven som vil gi fornaermede og etterlatte rett på varsel i tilfeller der mindreårige som har begått alvorlige, kriminelle handlinger og er underlagt barnevernets omsorg.
Barnevernet er bundet av taushetsplikt, de kan ikke på eget initiativ varsle Gabrielas etterlatte. Det betyr at gjerningspersonen kan dukke opp i naerområdet deres i Søgne når som helst.
I Søgne var det lensmannen som ut av velvillighet varslet dem den første tiden. Senere har de fått varsel etter samtykke fra gjerningspersonens familie.
– Vi trenger en diskusjon
– Vi mener det vil vaere naturlig at barnevernet har varslingsplikten. Og selvfølgelig må den mindreårige gjerningspersonens behov og rettigheter veies opp mot hensynet til etterlatte. Vi mener at diskusjonen må opp nå, for å gi etterlatte større trygghet og forutsigbarhet, sier jurist Albrechtsen van der Hagen.
Torsdag reiste de to kvinnene til Oslo sammen med ordfører i Søgne Astrid Hilde. Der møtte de statssekretaer Tom Erlend Skaug i Barne- og likestillingsdepartementet og Guro Angell Gimse (H) i justiskomiteen.
– Det var et godt møte der de lyttet interessert, forteller Nina Knutsen.
Siden oppstarten i 2000 har Stine Sofies Stiftelse gjennom blant annet Fornaermedeutvalget vaert med på å styrke rettighetene til pårørende etter drepte barn på en rekke områder.