Sleivspark kan kanskje gjøre samme nytten?

Av en eller annen grunn velger Harald Alsvik å la sin kommentar til Knut Arne Tveitens (foreløpig?) siste partibytte stort sett handle om meg og om KrF (Agerposten 12. desember). Det får nå vaere hans prioritering, men det tyder kanskje på at samme Alsvik ikke har så mye argumentasjon å komme med.

Da kan muligens sleivspark gjøre samme nytten? Alsvik kaster fram en påstand om at «ingen partier har hatt flere «overløpere» (denne høsten)» enn KrF. Meg bekjent har ikke én eneste folkevalgt fra andre partier meldt seg inn i KrF denne høsten.

Sitter Alsvik på annen kunnskap, forventer jeg at han kan dokumentere dette. Hvis ikke velger jeg å plassere påstanden hans i skuffen for bløff.

Alsvik mener også at Pensjonistpartiet er et like seriøst parti som KrF. Jeg håper det er greit at jeg har en annen oppfatning. For å si det slik: Ikke noe KrF-lag ville nominert på førsteplass en politiker fra et annet parti som har forlatt sitt eget nominasjonsmøte fordi vedkommende ikke fikk fornyet tillit, slik Tveiten gjorde for fire år siden. Så stor er ikke armoden. At Harald Alsvik mener det ikke er overløperi å holde egne velgere og den organisasjonen som har vist en tillit for narr, får også vaere hans vurdering. Min vurdering er annerledes, enten overløperiet skyldes politisk/ideologisk uenighet eller strategiske vurderinger med tanke på eventuell re-nominasjon. Å skifte parti er vanligvis en kurant sak og egentlig uten interesse for andre enn en selv. Annerledes blir det når dette skjer i løpet av en valgperiode, der man er valgt på ett program og så plutselig skal representere et annet.

Når det gjelder Alsviks «tilbud» til meg om eventuelt å engasjere meg i Pensjonistpartiet, kan jeg allerede her og nå forsikre om at det blir aldri aktuelt og vil heller aldri bli vurdert.